Filmforumet.no • District 9

District 9

District 9 er en av de filmene som lenge var dømt til å mislykkes med sine ukjente skuespillere, ukjente regissør og tilsynelatende toskete plott; men når det ble kjent at selveste Peter Jackson skulle produsere denne filmen fikk pipen en annen, mer lystig låt som varte helt frem til premieren og endte opp som en fullverdig symfoni av toppkarakterer når filmen endelig landet på kinoene med bulder og brak. Mindre bulder og brak ble det slettes ikke når denne filmen kom på Blu-Ray for denne utgaven burde nesten ha blitt gitt ut istedet for lykkepiller.

For 20 år oppnådde menneskene endelig kontakten med romvesener, en kontakt vi har søkt i mange hundre år men få hadde trodd at det skulle skje på vår egen jord og attpåtil i byen Johannesburg i Sør Afrika. Med et gedigent skip hengende stille over byen så menneskene seg nødt til å bryte seg inn for å finne ut av hva som var i ferd med å skje, men synet som ventet de kunne ingen ha forberedt de på. Nesten en million romvesener som så ut som forvokste reker, liggende i avføring, utmagrede og sjuke. Alt annet enn den trusselen vi fryktet.

Men etter at vår naturlige medmenneskelighet ga de en egen koloni kalt D9 i Johannesburg er situasjonen alt annet enn idyllisk. Menneskene har sett seg lei på ha de i nærheten, rekene har oppdaget kriminalitet og alt later til å gå ad helvete når MNU endelig tar en avgjørelse; alle rekene må flyttes til en annen koloni mange mil unna byen. For den naive og egoistiske utsendingen Wikus Van De Merwe burde det være en grei dag på jobb når han skal få rekene til å signere utkastelsesdommen, men når Wikus blir dynket i en utenomjordisk veske av mystisk opprinnelse blir den en gang så uskyldige Wikus hovedpersonen i et salig kaos av intergalaktiske dimensjoner som vil forandre hele vår historie.

Når vi snakker film er det som oftest manusforfatteren, regissøren og skuespillerne som får både heder, ære og galle for sine prestasjoner både bak og foran kameraet. Men i noen tilfeller har også produsenten ekstremt mye å si og Peter Jackson er kanskje det beste eksemplet på dette. Når denne mannen først tar tak i noe vet man at mannen har troen på prosjekt og da vet vi også at det er nødt til å bli av en betydelig karakter.

District 9 er slettes intet unntak for med denne filmen har regissør og manusforfatter Neill Blomkamp skapt noe helt nytt innenfor sci-fi sjangeren som foruten Cloverfield og Star Trek har vært ytterst død de siste årene. Nå snakker vi ikke lenger om gigantiske monstre eller romreiser i lysets fart; nå er romvesene en del av samfunnet vårt og til tross for at de liker å slakte kuer, selge sex til mennesker og rive mennesker i fra hverandre har de sin egen kultur, de har en slags bakgrunn som gjør at man forstår dem, og ikke minst har de til tross for sin tilsynelatende enfoldighet en uovertruffen evne til å forsvare seg med et fantastisk våpenarsenal. Dermed er også filmens megaproblem et faktum. Den politiske korrektheten som gjennomsyrer denne filmen kan tidvis være til å spy av. Her boltrer Blomkamp seg i samfunnskritiske spørsmål som rasisme, fremmedfrykt, mennesket behov for våpenkraft, kontroll over landeområder og selvfølgelig vår behandling av medmennesker som kanskje ikke er de skarpeste knivene i skuffen.

Wham bam thank you mam! D9 legger egentlig alt av historie elegant tilside etter ca 30 minutter hvor Sharlto Copley gjør en formidabel rolletolkning som den lettere forstyrrede Wittus for her braker det løs i sedvanlig Jackson-style med actionscener så surrealistiske og bøtte crazy at man enten er nødt til å kose seg glugg ihjæl over dette cgi-extravaganzaet eller rive seg i håret over hvor drøyt det egentlig er. Blomkamp styrer kameraet med jernhånd og viser at at han er en verdig elev av Jackson-skolen; her splattes mennesker og dyr mens blod og kjøttstykker fyker vegg-imellom og latteren sitter laust fra ende til annen mens den ene actionscenen etter den andre tar det hele i hvert fall to steg videre fra foregående.

Bildet
Denne nesten to timer lange cgi-orgasmen blir presentert oss i full 1080p AVC MPEG-4, formatet 1.85:1 og nærmest smeller oss overende til tider. D9 tar som oftest sted i denne nedtaggede, grisete og møkkete ghettoen hvor død, fordervelse og romvesener hersker mens råte dyreskrotter henger på vegga og søpla flyter i gatene. Denne slummen er noe av det råeste jeg har sett siden BD's spede fødsel for noen år tilbake. Det første som slår oss er den enorme detaljrikdommen som er et resultat av en skarphet på grensen av hva man trodde kunne være mulig i 2010. Her ser man enhver minste detalj, og ikke bare i fokus på bildet; også det som befinner seg litt lenger bak i bildet fremstår med den samme uovertruffene skarpheten. Under disse scenene er også fargene livlig, troverdige og kraftfulle; symbiosen - og ikke minst dynamikken - sier bare en ting: om dette er bd i 2010 er det vanskelig å se for seg hvor bra det blir om noen år!

Dessverre er den totale bildekvaliteten ett par steg under perfekt takket være scenene som tar sted utenom D9; ofte får vi se filmen igjennom overvåkingskameraer og håndholdte kameraer; i disse scenene synker både detaljrikdommen, skarpheten, kontrasten, fargeflyten og punchen. Alt annet enn direkte dårlig, men når bildene fra innsiden av D9 er så forbasket imponerende fremstår disse som sylskarpe skår i gleden.

Lyden.
I og med at BD stadig blir vanligere og lydspor som DTS-Master HD (som brukt her) blir mer og mer innarbeidet folk skal det stadig mer til å virkelig imponere oss, og det er også "problemet" til D9 på BD. Det åpner en smule døvt til tross for at stemmene fremstår som naturlige med god pondus og god artikulasjon. Bakkanalene brukes godt til å frembringe en atmosfære og plasseringen er overkommelig god. Men som filmen tar det ca en halvtime før dette nærmest eksploderer i hjemmekinoen! Ikke bare måtte jeg titte på recieveren for å se om det virkelig var DTS-Master HD 5.1 som var valgt eller om D9 hadde skapt noe nytt, men jeg måtte også se på surroundhøytalerne i rein frykt for at helikopteret skulle sneie meg eller at et romvesen skulle smøre skallen - og resten - av meg utover veggen. Som bildet er dette lydsporet tidvis nesten grensesprengende detaljert, skarpt og godt mikset. Her får vi servert en enorm aktivitet som aldri blir for pågående eller skarp i toppen; bare naturlig, troverdig og perfekt balansert i forhold til filmen.

Konklusjon
District 9 er både blitt hyllet som 2009's beste film og det samme årets desidert største skuffelse; for alle som forventer noe vil denne filmen uten tvil fremstå som et aldri så lite sjokk for her skaper regissør Neill Blomkamp noe helt nytt, eget og freskt! Historien er en forholdsvis standardgreie gjennomsyret av politisk korrekthet, men Sharlto Copley i hovedrollen gir oss en formidabel crazy tolkning av en fyr som blir hovedpersonen i en actionfest man ytterst sjelden ser. Dette er en virkelig stor actionopplevelse - men noe mer? Så absolutt ikke! Så la pop cornet smelle i microen, sprett glassflaska og sleng beina på bordet; vil du rettferdiggjøre investeringene i anlegget og vise naboene hvem som er sjefen i nabolaget er D9 BD noe av det desidert råeste du får tak i nå om dagen!

Kommentarer:

Ingen kommentarer enda... Bli den første!!

Ingen brukerkonto? Klikk her for å registrere deg!

Av Rune Fredstad
Publisert 27.02.2010
(endret 27.02.2010)
Vist 380 ganger
Artikkelkommentarer

Filminfo

Regi:
Neill Blomkamp

Produsert:
2009

Spilletid:
112 min

Språk:
Engelsk

Kategori:
Science Fiction, Action

Aldersgrense:15 år
(Om aldersgrensene)

Distributør:
SF Norge