Annonse

Filminfo og video

The Last King of Scotland

Den unge og nyutdannede legen Nicholas Garrigan har sett seg lei av å bli underkuet av sin egen far i Skottland og legger ut på livets store eventyr. Reisemålet er Uganda og drømmen er å virkelig kunne utrette noe for befolkningen samtidig som han håper på oppleve store og minneverdige situasjoner. Men når den unge, naive og godtroende legen under et av livets underfundige inngrep kommer på godsida til diktatoren Idi Amin setter Garrigan seg i en situasjon som til tross for et lysende utgangspunkt viser seg å være et intrikat nett av korrupt glede, sjarmerende svik og et altoppslukende maktbehov - alt servert av en diktator hvis virkelighetssans ikke er helt som alle andres; en virkelighetssans som ettervert viser seg å være en livsfarlig trussel for både drømmen, livet og eventyret til den unge og en gang så uskyldige legen.

Idi Amin er en av den moderne tids verste diktatorer og det å forholde seg utelukkende til sannheten er en noe nær umulig oppgave for hvem har egentlig kjent til at denne abnormaliteten egentlig har foretatt seg? Ved å ta utgangspunkt i kjent fakta introduserer The Last King of Scotland legen Garrigan som vår guide i dette kaoset av en historie som åpner nesten som et lettbeint drama med en humoristisk tilnærming før filmen gradvis går over til å være en semi-dokumentarisk maktpresentasjon spunnet rundt denne sprøyte gærne fyren som fra å være et livat sjarmtroll forandrer seg til å bli en maktsjuk, blodtørstig og - unnskyld ordspråket - helvetes diktator av verste sort som setter igang massedrap, torturer uskyldige og parterer en av sine mange koner - alt i regi av sin egne høyst unormale virkelighetssans.

En naiv lege og en bøtte gærn diktator er imidlertid ingen umiddelbar suksessoppskrift og det er her filmens store styrke virkelig ligger; under en beinhard regi av Kevin Macdonald hvor nøkkelordene er realisme, nøkternhet og troverdighet sentreres det hele rundt James McAvoy som den lettpåvirkelig legen og Forest Whitaker som selveste Idi Amin. Unge McAvoy har i senere tid blitt kjent som en slags golden-action-boy med draget på damene og det er det bare å slå en blodig strek over det for i rollen som Garrigan byr unge McAvoy på en forrykende fremførelse av en fyr som fra å være naiv og egentlig rimelig umoden i skallen utvikler seg til å bli en ansvarsfull og voksen mann fullstendig klar over sine egne valg og konsekvenser. Om dette ikke var imponerende nok i seg selv blir det ikke mindre spesielt når han makter det kunststykket å holde tritt mot Forest Whitaker som her leverer sin beste rolle noensinne som Idi Amin. Hvordan denne mannen lever seg inn i rollen og sjarmerer oss i senk selv om vi sannheten før han viser "sitt sanne djevelske jeg" er en overveldende følelse og de to holder en så høyt temperert kok at når filmen var ferdig etter to timer tørstet jeg etter mer.

Bilde
Dette er en distinkt semi-dokumentarisk affære hvor også regissøren har tatt noen  - i mine øyne - særdeles dårlige valg i forhold til den generelle bildekvaliteten som blir ytterligere forverret takket være formatets - ironiske - fortreffelighet. Ved å overdrive kontrasten til tider i et forsøk på å gi oss et mest mulig troverdig bilde kommer det også frem en del utidig støy i flere scener samtidig som det andre serveres en ekstremt oversaturert fargepalett som for meg ble litt for unaturlig. Det positive er imidlertid at foruten disse scenene så holdes det en meget høy standard i forhold til generell skarphet, dynamikk og svartnivå som slettes ikke gjør skam på formatet.

Lyd
Som med bildet er også DTS-HD Master sporet en selsom opplevelse for hvor det under flertallet av filmens scener holder seg i front med en meget god - og forventet - artikulasjon kombinert med et overkommelig bassfundament har man også her i noen scener et utpreget bruk av sære effekter i surroundkanalene. Riktignok flettes de som regel perfekt inn i lydbildet og i typiske utescener med masse folk er det nada problem å plukke ut enkeltlyder. Problemet er bare det at det i noen av disse scenene skjer ting som får en lydmessig boost på ett par små desibel og dette stikker seg relativt uheldig frem i lydbildet.

Det å oppsummere en slik opplevelse i korte trekk er en oppgave jeg gruet meg til siden første bokstav i denne omtalen; de to herrene James McAvoy og Forest Whitaker tar oss her med på en sjelsettende reise i et land preget av deres leder som fra å være en tobeint sjarmbombe utvikler seg til å bli en hensynsløs diktator fullstendig uten bakkekontakt. Her får vi servert dødsalvorlig humor med en ekkel bismak, vi får servert et grandiost drama om to menn i et utenkelig vennskap og vi får servert en hjerteskjærende visuell historie som til tross for sin nøkternhet flesker til med en kraft ytterst få andre har maktet opp igjennom filmhistorien.

Filmforumet.no ønsker en bred debatt om våre artikler og videoer, men har regler for dette:

Hold deg til emnet, skriv i vanlig og sivilisert form. Vis god folkeskikk - unngå banning, SKRIKING, hets og reklame. Banning er ikke tillatt. Du kan ikke skrive kommentarer om etnisk gruppe, kjønn, seksuell legning, politiske tilhørighet, yrke eller religion om det mangler relevans. Personangrep eller ærekrenkende innlegg er ikke tillatt. Filmforumet.no har ikke publiseringsplikt og kan i praksis slette enhver kommentar eller stenge for debatt.

Vi gjør oppmerksom på at kommentarsystemet lagrer IP-adressen som benyttes ved skriving av kommentarer.

Se retningslinjene i sin helhet her
Annonse