Annonse

Filminfo og video

Shutter Island

Nå du setter deg ned og leser Martin Scorseses karriere får du lett frysninger oppover ryggen. Det er frysninger av den gode sorten, den typen frysninger som gjenkjenner håndfast kvalitet, dyktighet og det lille snevet av genialitet. Hans siste film, Shutter Island, en den tiende av hans tjueen filmer som er basert på en bok. Det er den fjerde filmen hans på rad med Leonardo DiCaprio i en av rollene og nok en film med Scorseses kvalitetsstempel.

Boka er en velfortjent bestselger, en gavepakke av en roman med en herlig tvist. U.S. Marshall Teddy Daniels ankommer sykehuset for mentalt forstyrrede kriminelle på Shutter Island for å etterforske forsvinningen av en kvinnelig pasient. Hun sitter inne for drapet på sine tre barn og lever totalt i sin egenkonstruerte virkelighet. Men ettersom etterforskingen skrider frem viser det seg at situasjonen ikke er slik Teddy har fått den forespeilet. Hva er det egentlig som foregår på øya og hvordan har Rachel Solando kunnet rømme? Han sloss like mye med etterforskningen som med minnene av sin egen fortid, en fortid som hjemsøker drømmene hans og som dukker opp i hjernen som skremmende spøkelser.

Det er liten tvil om at vi har med en god bok å gjøre. Dennis Lahanes historie kan til tider virke uordinær, faktisk tarvelig, men det er før du har nådd siste side. Hvis dette hadde vært en ren krimhistorie ville den langt derifra vært så underholdende. Det er historiens dragning mot en ny vei som gjør at den hever sin egen standard til å stå frem i høyden. Uten å legge spoilerene frem på rekke å rad, kan vi bekrefte Shutter Island, eller De Gales Øy, som en bok du trygt kan plukke med deg før du farter opp på påskefjellet med bilen full av unger og skiutstyr i flukten fra hverdagen. (Vel, nå er påsken vel overstått, håper du hadde den med deg i ferien).

Martin Scorsese har det med å bruke mye av de samme skuespillerne i sine filmer. Robert De Niro, Harvey Keitel, Daniel Day-Lewis og Leonardo DiCaprio ser alle ut til å trives på jobb med Scorsese som sjef på settet. Det du vet når du takker ja til å jobbe med et av hans prosjekter er at du kommer til å være med i en bra film, en film folk vil huske litt lenger enn til neste uke. Dette er også tilfelle med Shutter Island. Filmen følger bokas fotspor med trygge steg gjennom boksidene, men kutter hjørner i sin tidsnød uten at det nødvendigvis kutter i kvalitetens sideflesk. På det eneste punktet du får følelse av at klokka styrer timene i klipprommet er på slutten av filmen, der... visse elementer går unaturlig raskt. En konklusjon blir nådd raskere enn hva du ville forventet, men bortsett fra det er dette definitivt en film du bør se og en bok du bør lese. Det vil si, hvis du liker å lese bør du plukke den ned fra hylla på nærmeste bokhandler, men hvis du ikke er glad i å lese får du en fullverdig opplevelse av å bare se filmen.

Forhåpentligvis vil De Gales Øy ligge i bagasjen til de sommerturistene som misset den på påskefjellet. Hvis ikke har du i det minste en film å gå til innkjøp av når den slippes på DVD og Blu-Ray iløpet av våren eller sommeren. Vi kan ikke si annet stort enn god fornøyelse.
Filmforumet.no ønsker en bred debatt om våre artikler og videoer, men har regler for dette:

Hold deg til emnet, skriv i vanlig og sivilisert form. Vis god folkeskikk - unngå banning, SKRIKING, hets og reklame. Banning er ikke tillatt. Du kan ikke skrive kommentarer om etnisk gruppe, kjønn, seksuell legning, politiske tilhørighet, yrke eller religion om det mangler relevans. Personangrep eller ærekrenkende innlegg er ikke tillatt. Filmforumet.no har ikke publiseringsplikt og kan i praksis slette enhver kommentar eller stenge for debatt.

Vi gjør oppmerksom på at kommentarsystemet lagrer IP-adressen som benyttes ved skriving av kommentarer.

Se retningslinjene i sin helhet her
Annonse