Annonse

Filminfo og video

Gjøkeredet

I virkeligheten er ikke syre annet enn et sterkt hallusinerende, nervesjokkerende dop. I en tid der LSD ble brukt som kurmiddel mot sinnslidelser, er det vanskelig å tro at man kan få noen positiv virkning av å pøse på mer psyko-psyko i hodet på folk som er ustabile. Men aldri så godt at det ikke er godt for noe, ut av konsumbagen kan vi dra opp en film og en bok ved navn Gjøkeredet.

Boka er skrevet av, som nevnt over, Ken Kesey. Med sine Marry Pranksters dro de ut i USA med hjernene fulle av syre, arrangerte fester der alle drakk Kool-aid saft proppet med LSD og The Greatfull Dead spilte til psykotisk ballaften med et publikum halvveis opp mot månen. Det kan mildt sagt sies å være legendariske dager. Midt i all denne galskapen finner vi boka Gjøkeredet, en bok som fortelles av indianeren Bromden. Hans stemme i boka gir ord til en mann som er et produkt av overmedisinering, full av vrangforestillinger, fantasier og halliser som kunne vært plukket rett ut fra hvilken som helst hjerne proppet på LSD, mescalin og DMT, nettopp de stoffene Kesey og hans Marry Pranksters tok mens de herjet på sitt beste. Tom Wolf beskriver omgivelsene til Kesey perfekt i boka The Kool-Aid Acid Test, og omfanget av galskapen er ikke av det beskjedne slaget (Syreprøven på norsk). Bromden er fanget i institusjonens liv og hans spill som døvstum er hans våpen mot omgivelsene. Keseys bok er ikke en amerikansk klassiker for ingenting og når den kom ut i 1962, tre år etter at den var ferdig skrevet, er den et annerledes produkt av en tid der Kerouac og hans Beat-generasjon var selve holdepunktet i intelligent ungdomsopprør. Med hippienes videreføring av konsept og tanker, var Kesey den perfekte leder og boka ga ham plass og rom til å bevege seg i retninger som aldri ville vært mulig i andre tider enn nettopp sekstitallet. Gjøkeredet står frem som et debutprodukt og som et hovedverk i et forfatterskap som druknet i dop, opprør og galskap.

Når filmen endelig kunne skues på lerretet var det ingen ringere enn Mr Galskapen selv, Jack Nicholson som sto for rollen som R.P. McMurphy. Menn som James Caan, Burt Renolds og Marlon Brando var tiltenkt hovedrollen, men ingen ville nådd Jack til knærne i denne filmen. For det er ingen tvil om at det er Jack Nicholsons speilbilde vi ser foran oss, at det ville blikket og fråden som står rundt kjeften på ham er langt i fra skuespill, snarere et bilde av hans personlighet. Det er i alle fall slik vi ønsker å se for oss en Jack Nicholson privat. Derfor er han også den perfekte rolleinnehaver i Gjøkeredet. Så når man ser han i aksjon med resten av bølingen på mentalsykehuset er det et filmsett med skuespillere som bringer karakter og liv til avdelingen på en måte som gjør det troverdig og dirrende med en nerve proppet på beroligende midler i form av hestepiller, sjokkterapi og gruppeterapi. Filmen er, som filmer basert på bøker, forkortet og forenklet, men den er like fullt en like klassisk film som boka er klassisk litteratur. Det er to veldig sterke brødre som står foran hverandre og skinner på hver sine måter. Både Danny DeVito, Christopher Lloyd og Vincent Schiavelli ser ut til å være plukket ut fra en mentalinstitusjon og med Jacks evige varme smil er det umulig å ikke like denne filmen.

Det er med glede man kan si at både filmen og boka står frem som sterke individer, for det er alltid skuffende når filmen blir en skammelig opplevelse sammenlignet med tida du brukte på boka. Du vil bare at en ting skal skje og det er at filmen tar vare på ånden i boka, at den ikke driter seg ut og faller i skyggen av en god bok eller enda verre, setter en god bok i skyggen av en dårlig film. Skal du lese en bok om mentalsykehus så er Gjøkeredet boka. Som film er det ikke mye mer man kan si, Jack har for lengst satt sitt stempel på Hollywood og hvilke som helst titler du drar opp av skuffen etter at karrièren skjøt fart med Easy Rider, er verdt en titt, inkludert denne.

Tvil ikke, les Keseys bok og se filmen derpå.

>> Kjøp boka her
Filmforumet.no ønsker en bred debatt om våre artikler og videoer, men har regler for dette:

Hold deg til emnet, skriv i vanlig og sivilisert form. Vis god folkeskikk - unngå banning, SKRIKING, hets og reklame. Banning er ikke tillatt. Du kan ikke skrive kommentarer om etnisk gruppe, kjønn, seksuell legning, politiske tilhørighet, yrke eller religion om det mangler relevans. Personangrep eller ærekrenkende innlegg er ikke tillatt. Filmforumet.no har ikke publiseringsplikt og kan i praksis slette enhver kommentar eller stenge for debatt.

Vi gjør oppmerksom på at kommentarsystemet lagrer IP-adressen som benyttes ved skriving av kommentarer.

Se retningslinjene i sin helhet her
Annonse