Annonse

Filminfo og video

Avatar

Filmen er satt i år 2154, og menneskene har utviklet romfartsteknologi som har brakt dem over 4 lysår unna vårt eget hjem, til planeten Pandora. Jack Sully spilt av Sam Worthington, skal ta over for hans avdøde bror i Avatar-programmet, hvor han skal kontrollere en hybrid av menneske og Na’vi, med hjelp av Avataren skal han innfiltrere stammen Na’vi, for å oppnå deres fulle tiltro og for å lære deres hemmeligheter.

Fortellingen i Avatar blir bare for enkel. James Cameron benytter de enkleste konvensjonene noen ganger brukt i film for å oppnå publikums oppmerksomhet, i typisk science fiction stil, kommer menneskene til Pandora for å høste verdifulle ressurser og i denne settingen skapes en enkel fortelling: først, skap en skikkelig skurk, i dette tilfellet Colonel Miles Quartich, Obersten for de militære styrkene på Pandora. Dette er den rasismemotiverte, imperialisten som ikke tror på Avatar-programmet eller en diplomatisk løsning, men heller en militær mobilisering, gassgranater og missiler. Han er prakteksempelet på en stereotypisk skurk med mangel på kulturell forståelse, i andre ord, han er lett å hate, dermed fungerer han. For det andre, skap en troverdig og tiltrekkende kjærlighetshistorie. Jake Sully i Avatar-programmet og Neytiri den primitive og enkle innfødte, skaper et nesten håpløst kjærlighetsforhold hvor deres kilder ikke kommer overens. Når kjemien fungerer, men deres bakgrunner ikke innbyr til at dette kan virke, trekkes publikum mot historien, blir interessert og vil vite utkommet i kjent ”Romeo og Julie”-stil. To enkle triks som renner igjennom helle fortellingen, som brukes som motivasjonsfaktor for de andre delene av historien i filmen og lar store deler av publikum like historien. Det bygger på klisjé etter klisjé, det blir kjedelig og lett gjennomskuelig, dette er den enkle måte å skrive film på, og når den ene enden av vekten svikter, må den andre siden bygge oppunder for å stabilisere helheten og det er her estetikken kommer inn.

Man er kynisk om man ikke blir fascinert av utsennet i Avatar, her menes ikke 3D, men heller Pandora og det som kommer med planeten. Det er fauna og flora vi ikke har sett maken til, her er bakgrunnsmaterialet tydelig inspirert fra science fiction, eventyr og fantasifortellinger. Planten i seg selv føles utrolig dynamisk, den føles stor og virker autentisk og det mangler ikke på kreativ sans. I øyne av estetikk, er filmen imponerende vakker, det er en fargerik og spektakulær verden, med fjell som flyter i løse luften, tett jungel av all type snille, slemme og nøytrale skapninger og planter. Det som kan sies er at Cameron ikke har spart på noe og dette kan ofte merkes igjennom at mange elementer i filmens utsenne kan virke overveldende, det er svært mye CGI og animasjon i filmen og man har god tid til å se på den kreative verdenen vi blir presentert for, til slutt blir man litt lei av stadig nye planter og dyr.

Et problem som oppstår rundt Avatar, som både har bidratt til suksessen på den ene siden, men skaper problemer på den andre er filmen hovedsakelig er basert på 3D effekten. Skaperne av Avatar og flere fans har gitt utrykk for at de misliker filmkritikk som ikke tar 3D i beregningen og omtaler filmen sett i 2D. Hvis filmen ikke har sin fulle verdi i todimensjonal utgave, betyr dett rett og slett av filmens verdi ikke lenger er mulig for de fleste å oppnå, når filmen er utgikk på DVD og Blue-ray, er ikke 3D effekten lenger en faktor og dette i seg selv er et problem da de aller fleste ikke har teknologi eller penger til å vise 3D film hjemme i stua. Hvis filmen ikke kan oppnå sitt fulle potensial etter at filmen ikke lenger er på kino, føler jeg at dette er gjort for å tjene store penger på kinosuksess.


Som forklart, er ikke Avatar en original fortelling. Det er enkelt skrevet og basert på at publikum ligger foran fortellingen, i å finne ut hvordan utkommet av fortellingen blir, må filmskaperne utarbeide hardt med å bygge en original historie, dette er noe Avatar ikke klarer. Historien er ikke særlig imponerende, i deler kan filmen ofte trekke ut og virke langdrøy. Samtidig som at historien ikke er særlig original, virker også dialogen i mange deler av filmen overforklarende og kjedelig, det er lett å miste interesse for hva som blir sagt og forklart og heller fokusere på vakker natur og nyskapende arter. Den enkle historien finner man også igjen i Titanic (Cameron, 1997): skurken som er lett å hate, Caledon Hockley, Jacks motspiller i filmen og i kampen om Rose. Kjærlighetsfortellingen, Leonardo DiCaprios karakter og Kate Winslet, fra to forskjellige klasser i samfunnet, innbyr dette til et forhold som ikke kan fungere. Dette satt på spisen med den oppkommende konflikten eller katastrofen, filmen fungerer fordi den spiller på akkurat det publikum vil se, men i øyne av filmvitenskapen er dette en enkel løsning som gjør lett å skrive filmfortelling.

Jeg fikk mer av Avatar enn jeg forventet, på en annen side forventer jeg mer film av et budsjett på over 200 millioner dollar. Avatar er god underholdning og en episk fortelling man bare ikke kan bli noe annet en fascinert av. Jeg synes det estetiske i Avatar var høydepunktet, selv om det på punkter ble for mye og jeg klarer ikke tenke noe annet enn at filmen tar CGI inn som et alt for hyppig hjelpemiddel. Historien taper seg på at den er enkel, uoriginal og basert på karakteristiske trekk, ikke bare er hovedelementene i fortellingen akkurat lik Titanic, men også flere dusin andre filmer. For mye fokus på CGI, for lite fokus på originalitet. 3D, nei takk!

Så hvorfor vant ikke Avatar Oscar for beste film? Jeg tror dette henger sammen med det som er diskutert ovenfor. Avatar er en uoriginal fortelling, basert på klisjer og publikums forventinger til hvordan historien utformes. Vinneren, Hurt Locker (Bigelow, 2009), har original historie og kan plasserer nært en realistisk skildring av hverdagen i krigsherjede soner. Til og med Oscar-komiteen, vet at intellektuell fortelling er mer verdt enn økonomisk makt. Avatar har ikke mye annet enn mye penger i ryggen, dermed teknologien til å skyte 3D film, over halve filmen i CGI og med motion capture-utstyr. Med slik teknologi, kan alt skapes så lenge man kan betale for det, her har du Avatar. Avatar har alt, bortsett fra en god filmfortelling. Avslutningsvis, vil jeg presisere at Camerons planer om å lage, ikke bare en, men to oppfølgere til Avatar, ikke er noe videre smart. Avatar er mer verdt som film, når den ene og alene står som vinneren av teknologiske nyskapninger. Oppfølgere blir for meg bare pompøst og unødvendig, Cameron har klart det han ville, nå kan han bevise at han kan skrive en skikkelig filmfortelling uten å bruke et gammelt konsept.
Filmforumet.no ønsker en bred debatt om våre artikler og videoer, men har regler for dette:

Hold deg til emnet, skriv i vanlig og sivilisert form. Vis god folkeskikk - unngå banning, SKRIKING, hets og reklame. Banning er ikke tillatt. Du kan ikke skrive kommentarer om etnisk gruppe, kjønn, seksuell legning, politiske tilhørighet, yrke eller religion om det mangler relevans. Personangrep eller ærekrenkende innlegg er ikke tillatt. Filmforumet.no har ikke publiseringsplikt og kan i praksis slette enhver kommentar eller stenge for debatt.

Vi gjør oppmerksom på at kommentarsystemet lagrer IP-adressen som benyttes ved skriving av kommentarer.

Se retningslinjene i sin helhet her
Annonse