Annonse
For hvem kan glemme hvor spennende det var å telte ute i den beksvarte skogen for første gang mens man hørte lyder som selvfølgelig tilhørte en mannevond harepus eller et utenomjordisk monster? Cluet er bare det at for de fleste av oss er det en innbilt frykt i et miljø som slettes ikke finnes farlig, men hva med alle de områdene i vår verden som vi faktisk ikke har utforsket? Noen ganger er det en grunn til at noen ting bør være uoppdaget!

Etter en grusom ulykke som resulterte i et tap av både mann og datter for Sarah har den en gang så knyttede venninnegjengen blitt spredd over alle hauger. Minner fra oppdagelsesferder er intet mer enn et fjernt men kjært minne. I et desperat forsøk for å få samlet venninnegjengen igjen tar Juno med Sarah og resten av jentene på en tilsynelatende spennende og hyggelig tur ned i et populært grottesystem, men når det viser seg at grottesystemet Juno har valgt ut er alt annet enn utforsket og trygt begynner et mareritt uten like. Langt der nede i mørket befinner det seg noe som får fjernsynsendt ondskap til å fortone seg som en tur i parken.

Vi har sett det mange ganger før; filmer som baserer seg på vår frykt for det ukjente og klaustrofobiske har skremt oss mang en gang og få filmtyper fungerer bedre når man sitter ved siden av en person man er litt glad i; de har liksom en særegen evne til å sprette opp i ens armer. The Descent på sin side var - og ER - noe helt annet; fra første visning tok den verda med storm.

 Regissør og manusforfatter Neil Marshall (Doomsday, Dog Soldiers) har seilet opp som et av horrorsjangerens friskeste pust og det uten å prøve å revolusjonere sjangeren for som i The Descent tar mannen utgangspunkt i et filmkonsept vi har sett hundreogsnørrogførti ganger før og stripper det helt ned til beinet. Grandiose effekter og tarmer i en mengde en slakter verdig blir elegant kastet på dør til fordel for noe som skremmer staute karer så vel som lettpåvirkelig ungjenter; det menneskelige sinnets reaksjon på klaustrofobiske omgivelser og tragiske situasjon spunnet rundt personlige tap blandes blodig elegant sammen i en historie som griper tak i en stakkars skrott fra første sekund og fillerister oss i de neste 100 minuttene.

Med et uutforsket og bekmørt grottesystem som rammene møter vi en venninnegjeng med flere sterke personligheter gestaltet av bl.a. Shauna MacDonald (Sarah) og Natalie Mendoza (Juno). Riktignok skal man ikke forvente seg skuespill en Oscarnominasjon verdig i slike filmer, men Marshall har under manusets skapelse holdt seg til det nøkterne og som ved resten av filmen holder han seg langt unna klisjeer og annet irriterende ræl som ofte pleier å dukke opp i slike filmer. MacDonald og Mendoza byr på to høyst realistiske prestasjoner uten å stikke seg frem, for stikker seg frem er det nemlig horroren som gjør.

Og den funker noe så inn i gamperævva bra! Marshall og jentene tar oss med i dette beksvarte marerittet hvor det eneste lyset kommer fra jentenes hodelykter, ett par fakler og fosfor i selve fjellet mens soundtracket benytter seg uhyre effektivt av typisk orkestermusikk og naturlige effekter mens jentene meter for meter kjemper seg videre for å unngå en fiende som lurer i mørket og flesker til med den ene nervepirrende entreen etter den andre mens blodet flyter, jentene blir færre og man som seer lurer på om Marshall noen gang har til intensjon å la oss puste normalt.

Bilde
Når The Descent først kom fikk den litt pepper for å være litt grovkornete til tider samtidig som detaljnivået i de mørke scenene ofte led litt til tross for at dette bidro til den genuine skrekkopplevelsen filmen faktisk byr på. På dagens foretrukne format for filmelskere er en ting i alle fall sikkert; med full 1080p oppløsning fremstår filmen som mer visuelt skremmende enn noen gang for langt der nede i mørket hvor hodelykter og fakler er de eneste lyskildene er bildet så å si upåklagelig. Med et imponerende detaljnivå og en overraskende god fargedybde var jeg ved ett par anledninger fristet til å skru på lyset i rommet for å slippe ut av dette marerittet. Det skal også nevnes at regissør Marshall har en forkjærlighet for bruk av sterke farger og flere av scenene byr på enten ett markant blåskjær, grønn eller rødskjær som får det hele til å se enda bedre ut.

Lyden
Å gud bedre! Perfekt er det ikke men det er søttern ikke langt unna heller! Joda, her finner vi flust med naturlig og godt artikulert dialog, vi hører masse skrik og hvesing osv.. Alt som skal være bra er bra. Og det trenger man faktisk ikke å bry seg som! For her brukes de forskjellige kanalene på en måte jeg ville kalt for en type risikosport; vann sildrer ned bak sofaen, steiner forflytter seg, fjellet flekser med musklene og sender kaskader med LFE-signaler igjennom hele rommet samtidig som filmens ondskap nekter plent å holde seg i front; sjelden har jeg blitt så sliten i nakken av en film!

Konklusjon.
Det skader aldri å bli skremt for det er jo bare film; man skvetter til og så kan puste lettet ut før neste grøss kommer. Om man attpåtil er så heldig å kunne ha armen rundt sin kjære, brus i glasset og pop corn i bollen kan det nesten ikke bli bedre. Med The Descent kan du elegant glemme alt dette for om du prøver å spise pop corn eller drikke brus er det mulig du setter det i halsen eller legger det lite delikat på bordet mens armen rundt din kjære kan resultere i en blåveis. For fra første sekund røsker filmen tak i deg og den slipper ikke taket før alt er over, med en neglebitende atmosfære og et dødsfett visuelt uttrykk kombinert med et nervepirrende sountrack holdt filmen meg så oppslukt at jeg etter første grøss trakk meg litt opp i setet, etter filmens siste grøss hadde jeg nesten stumpen på toppen av seteryggen!


Filmforumet.no ønsker en bred debatt om våre artikler og videoer, men har regler for dette:

Hold deg til emnet, skriv i vanlig og sivilisert form. Vis god folkeskikk - unngå banning, SKRIKING, hets og reklame. Banning er ikke tillatt. Du kan ikke skrive kommentarer om etnisk gruppe, kjønn, seksuell legning, politiske tilhørighet, yrke eller religion om det mangler relevans. Personangrep eller ærekrenkende innlegg er ikke tillatt. Filmforumet.no har ikke publiseringsplikt og kan i praksis slette enhver kommentar eller stenge for debatt.

Vi gjør oppmerksom på at kommentarsystemet lagrer IP-adressen som benyttes ved skriving av kommentarer.

Se retningslinjene i sin helhet her
Annonse