Annonse

Filminfo og video

Sahara

Denne ganger blir det en jakt på kilden til forurensingen som truer med å drepe alt liv på jorda, hvis de røde algene når havet. Da vil alt liv i havet forgå og med det forsvinner alt liv på jorda. Sahara var allerede i 1992 en roman som plukker opp et emne mennesker fortsatt har vanskelig for å akseptere, det faktumet som tilsier at vi er i ferd med å bryte ned vårt eget livsgrunnlag. Enten det eller så har alle skrekkteorier en evne til å overvurdere vår egen evner innen destruktiv adferd. Klarer vi virkelig å forgifte denne planeten inntil tilintetgjørelsens bristepunkt? Er vi villige til å gamble med de korta vi sitter med på hånda eller skal vi kjøre dette inn i trygg havn isteden for å satse på at moder jord fikser opp, slik enhver mor gjør det når barnet søler melk utover kjøkkengulvet.

Forfatteren Clive Cussler er selv litt av en eventyrer og «hønter», i likhet med sin figur Dirk Pitt, etter forliste skip. Det kan på mange måter være en god link mellom de to og det er kanskje derfor han på sedvanlig vis skriver seg selv inn i historien med en birolle, en person Dirk Pitt deler et øyeblikk i tiden med. Dog skal du se dette i den store sammenhengen må Pitt lide av hukommelsesproblemer siden han aldri erindrer å ha møtt noen Cussler tidligere.... Det er ikke bare miljøets redning Pitt er på jakt etter. Under den amerikanske borgerkrigen forsvant en stålkladd av et skip, med gull og mannskap fortapt for all tid. Det er ingen Pitt bok uten bortkomne skatter.

Det er den kapitalistiske grådigheten og ignoransen for alt annet enn sin egen økonomiske utvidelse som Clive Cussler tar for seg, i en historie der Dirk Pitt i sitt vanlige jeg er Han Solo, MacGyver og en tilnærmet Supermann på en gang. Klart, Dirk Pitt mangler jo de egenskapene som er typiske for Supermann i trikoten, men til menneske å være er han på alle måter super, ekstraordinær og overdimensjonert. Super-Pitt er en eventyrernes James Bond. Som om Ian Flemming var et slags forbilde, og Dirk Pitt er James Bonds amerikanske, rufsete motstykke.

Filmen på sin side er et langt mer komisk stykke action. Den har selvfølgelig en langt mer slanket historie og Matthew McConaughey er mye mer useriøs i fremtoning enn Dirk Pitt. Men McConaughey og Steve Zahn kler hverandre godt i rollene, og danner et komisk par som fint klarer seg gjennom en film med et langt mer komisk vesen enn det boka har. Boka er litt tøffere, men det gjør ingenting. Det er en morsom og underholdende film som kanskje passer bedre for et bredere publikum enn det boka gjør. Cusslers bøker er veldig sjangerbetont og for den som ikke har sans for denne typen bøker vil helt klart sette pris på filmen. Selv om det er store omskrivninger i prosessen fra bok til film, så står vi igjen med et produkt som er lett å like, lett å se og krever lite av en seer. Plain mainstream film, men med gode stjerner på underholdnings himmelen.
Filmforumet.no ønsker en bred debatt om våre artikler og videoer, men har regler for dette:

Hold deg til emnet, skriv i vanlig og sivilisert form. Vis god folkeskikk - unngå banning, SKRIKING, hets og reklame. Banning er ikke tillatt. Du kan ikke skrive kommentarer om etnisk gruppe, kjønn, seksuell legning, politiske tilhørighet, yrke eller religion om det mangler relevans. Personangrep eller ærekrenkende innlegg er ikke tillatt. Filmforumet.no har ikke publiseringsplikt og kan i praksis slette enhver kommentar eller stenge for debatt.

Vi gjør oppmerksom på at kommentarsystemet lagrer IP-adressen som benyttes ved skriving av kommentarer.

Se retningslinjene i sin helhet her
Annonse