Annonse

Filminfo og video

Minority Report

Regelmessig ser vi såkalte fremtidsfilmer som er satt til en periode så altfor nær i tid og disse har etter et par år en særegen evne til å fremstå som fullstendig keitete. Men unntakene finnes og når skaperen går under navnet Steven Spielberg og oversikten over skuespillerne bugner over av kjente og kjære navn er stiller saken seg helt annerledes!

I fremtiden har Washington D.C. blitt en hovedstad som etter seks måneder med effektivt arbeid fullstendig fri for drap. Med et spesialutviklet program og en tilsvarende spesialenhet innenfor politiet avverges samtlige drap før de tar sted men hvor samfunnet burde ha sprettet champisen finnes det tvilere; for kan man egentlig bli dømt for et drap før man KANSKJE begår det? For politimannen John Anderton finnes det imidlertid ingen tvil; etter å ha mistet sønnen sin har han klokkertro på et system perfeksjonert for å forhindre at andre foreldre mister ungene sine men når systemet utpeker han selv som en fremtidig drapsmann må John gå i mot alt han tror på, ikke bare for å renvaske sitt navn men også for å bevise at systemet er perfekt selv om han slettes ikke har planer om å drepe noen som helst.

Det å anmelde - og prøve å si noe fornuftig som helst om - en fremtidsfilm laget syv år tidligere føles som en forholdsvis umulig oppgave som neppe vil høste mye respekt fra leserne men allikevel finnes disse unntakene som gjør forsøket verdt risikoen for å miste all cred som filmanmelder og ett av de er faktisk Minority Report.

For med denne filmen har regissør Steven Spielberg benyttet seg av et manus skrevet av Scott Frank (basert på novellen skrevet av Philip K. Dick) nesten fullstendig uten skjønnhetsfeil. Historien er i seg selv en relativt nøktern og rolig sak samtidig som den setter lys på et av samfunnets største problemer; kan man egentlig dømme noen på bakgrunn av noe som ikke har skjedd (enda)? Spielberg tar seg god tid til å forklare oss hvert eneste aspekt ved historien og det er ikke til å legge skjul på at det kan gå litt vel sakte i svinga til tider; det er ikke alltid like lett å la seg fascinere av det visuelle eller fordype seg i historien når regissøren har undervurdert sitt publikum og serverer det med ei heftig grautsleiv.

Ei grautsleiv vi mer enn gjerne sleiker innholdet av når det er så lekkert som det er her for om historien til tider kan bli litt dryg skaper Spielberg et visuelt uttrykk som enten vil få deg til å juble hemningsløst eller riste oppgitt på hodet. Sci-Fi elementene er drøyere enn virkeligheten men samtidig langt mer nøkterne enn hva vi er vant til å få servert mens hans  nærmest klassiske bruk av kjølige farger og en ekstrem kontrast, et fordypende kamerafokus og følelsesladet musikk skaper en verden vi kan relatere oss til, en verden vi kan tro på  og ikke minst en verden full av nyanser hvor staute skuespillere som Tom Cruise, Max von Sydow, Neal McDonough, Patrick Kilpatrick og Colin Farrell blender elegant inn i filmen uten å stjele for mye oppmerksomhet rundt sine egne personer.

Lyd
Litt mer dypbass og jeg hadde gitt det toppkarakter! I mange tilfeller opplever vi at lyden er rundt oss konstant - surround på SITT VERSTE! I dette tilfellet integreres enhver høyttaler sømløst og det var aldri for ett sekund problemer med å høre på detaljene befant seg hen. I scener hvor kamera skiftet retning fulgte lyden takten til kameraet og det var greit imponerende å høre hvordan detaljer i den bakre delen av lydbildet var med på å forsterke det som skjedde i front.

Bilde
Elsk eller hat, for dette er nesten perfeksjonert "crap". Med Minority Report visste Steven Spielberg nøyaktig hva han ville få frem og hvordan han skulle lykkes med dette. Resultatet er at filmen originalt har et grovkornet bilde med ekstreme kontraster, naturlig oversaturering og en til dels kald og upersonlig fargepalett. Ser man dette i forhold til regissørens visjon og denne utgavens kvalitet er det imidlertid fint lite å sette fingeren på om man ser bort fra ett par lyse scener hvor jeg mistenker utgaven for å slurve litt når sterke lyskilder rettes direkte mot kameraet; detaljnivået falt i noen enkelte scener godt under standarden som hersker i mesteparten av filmen.

Konklusjon
Er du ute etter en actionfylt fremtidsfilm vil jeg heller anbefale deg å sjekke ut The 5th Element for Minority Report er en kjølig og tidvis meget rolig affære som krever mye av sitt publikum. Her skal man være konsentrert, man skal være åpen og man bør være i stand til å reflektere over filmens moralske utfordringer. Oppfyller man disse kravene får man servert en actionspekket fremtidsvisjon hvor det audio-visuelle er beint imponerende mens skuespillerne gjør en forbasket god jobb. Uten tvil en av de bedre fremtidsfilmene som finnes pr dags dato.

Filmforumet.no ønsker en bred debatt om våre artikler og videoer, men har regler for dette:

Hold deg til emnet, skriv i vanlig og sivilisert form. Vis god folkeskikk - unngå banning, SKRIKING, hets og reklame. Banning er ikke tillatt. Du kan ikke skrive kommentarer om etnisk gruppe, kjønn, seksuell legning, politiske tilhørighet, yrke eller religion om det mangler relevans. Personangrep eller ærekrenkende innlegg er ikke tillatt. Filmforumet.no har ikke publiseringsplikt og kan i praksis slette enhver kommentar eller stenge for debatt.

Vi gjør oppmerksom på at kommentarsystemet lagrer IP-adressen som benyttes ved skriving av kommentarer.

Se retningslinjene i sin helhet her
Annonse