Annonse

Filminfo og video

Stand by me

Det er så lett å kaste superlativene etter Stephen King, så lett å legge dem på rekke og rad når du skriver om en bok av denne forfatteren. For det han viser deg på papiret kunne du sjelden ha klart å drømme opp selv. The Body, som Stand by me heter i bokform, er en del av en bok delt i fire. Det er en historie for hver av årstidene, en bok kalt Different Seasons. Tre av de fire delene er det gjort film av, Stand by me, Apt Pupil og The Shawshank Redemption. Det er selvsagt ikke uten grunn. Han er ekstremt konverteringsvennlig og har en sans for detaljer og originalitet som sjelden lar seg spore til annet enn genialitet. I The Body følger vi fire gutter som legger ut på en ferd for å finne den døde kroppen til en gutt som har blitt kjørt på av toget. Det blir deres første møte med døden, men det er selve turen ut til åstedet som forandrer de fem guttene og sender dem ut på den stien i livet som er til for å forme et liv.

Rob Reiner har tatt denne Stephen King historien og ført den over til det visuelle på en høyst verdig måte. Han gjengir de fire guttenes ferd slik vi så den for oss når vi leste boka, slik en dyktig regissør gjør. Reiner kutter små ting fra boka og syr ender sammen, uten at det egentlig betyr noe. For at dette skal fungere og ikke gli ut i en evighet foran skjermen, må dette til. Og han setter dette sammen til en film du vil huske i lang tid. Den kom ut i 1986, men er nå over tyve år etter fortsatt en film du blir sittende å se på når den kommer på TV3 for hundrede gang. Rob Reiner lager nettopp slike filmer, som du ser igjen og igjen. Se bare på filmer som This is Spinal Tap, When Harry Met Sally, Misery, Sleepless in Seattle og The Bucket List. Mannen lager flotte, vakre og varende filmer som du ikke føler deg plaget av å se flere ganger. Og de små tingene som forsvinner fra boka når den blir til film, legger du egentlig ikke merke til, men det du dog legger merke til er The Revenge of Lard Ass Hogan, historien i historien. Men når du leser The Body så får du følelsen av at Stephen King blander inn mye av seg selv, som om det er han selv som er fortelleren inne i boka og ikke bare figuren på sidene som snakker. Stemmen forteller om seg selv som forfatter og sine utgivelser på en slik måte at du ser klare paralleller mellom den fiktive mannen som forteller og forfatteren som skriver boka. Dette er noe som kommer mindre frem i filmen, uten at det gjør noen forskjell. Begge historiene som blir fortalt, boka og filmen, er enestående gode og står opp mot hverandre som to stolte halvbrødre eller noe sånt som 85 prosent like.

Den kanskje mest kjente rollen av ungguttene ble spilt av River Pheonix, som siden skulle miste livet utenfor nattklubben til Johnny Depp (The Viper Room), men også Cory Feldman har gjort seg bemerket (The 'Burbs, The Lost Boys og Mavrick). De mest kjente navnene bortsett fra det er vel Kiefer Sutherland og Richard Dryfuss. Den unge rollebestningen gyver løs på rollene med like ro og overbevisning som man hyllet de unge guttene i Sleepers fra 1996.
Filmforumet.no ønsker en bred debatt om våre artikler og videoer, men har regler for dette:

Hold deg til emnet, skriv i vanlig og sivilisert form. Vis god folkeskikk - unngå banning, SKRIKING, hets og reklame. Banning er ikke tillatt. Du kan ikke skrive kommentarer om etnisk gruppe, kjønn, seksuell legning, politiske tilhørighet, yrke eller religion om det mangler relevans. Personangrep eller ærekrenkende innlegg er ikke tillatt. Filmforumet.no har ikke publiseringsplikt og kan i praksis slette enhver kommentar eller stenge for debatt.

Vi gjør oppmerksom på at kommentarsystemet lagrer IP-adressen som benyttes ved skriving av kommentarer.

Se retningslinjene i sin helhet her
Annonse