Annonse

Filminfo og video

Psycho

Boka, som filmen er bygd på, er skrevet av Robert Bloch og ble gitt ut i 1969. Allerede året etter kom filmen og har i dag overskygget boka fullstendig, på grunn av thrillerens mester Alfred Hitchcock. Det er helt klart noe spesielt å lese en av tidenes mest kjente drapscener fra filmhistorien, og boka var selv med sitt lette innhold og enkle utforming god lesing. Den hadde i mange år stått og samlet en betydelig odør av gammel, innestengt røyklukt på mormors «bibliotek» og det var på høy tid den fikk et hjem i renere omgivelser. På mange måter er vel ideen om Norman Bates en skygge av Ed Gein, som få år tidligere hadde fått sin avskyelighet blottlagt for verden. Geins morssyndrom er noe av det Robert Bloch studerer i boka samt ideen om at selv på små plasser kan nabogården huse en morder uten fotfeste i forstanden.

Psycho er langt i fra noen enestående dyktig bok, men den er morsom lesing, en bok mer å lese fordi man kjenner så godt til filmen og dens betydning for filmhistorien enn for dens tilhørighet innen spenningsromaner. Det er ikke noen miss å begi seg ut på den, men man må ta den for det den er, en middels men troverdig nok bok innen den sjangeren den tilhører. Den utarter seg ikke for den som har dårlige nerver, men har samtidig en lett psykose hengende over seg. Norman Bates kunne vært hvem som helst, hvilken som helst mambo i nabolaget, en Elling med tilbøyeligheter for å flippe over på feil side av forstandens tynne skille. Der boka skilte seg ut var skiftningen mellom fortelleren i boka og hvordan de så blir feid av banen. Det gjør deg usikker på hvor du har handlingen og er helt klart gjort bevisst for at du ikke skal forutse men vente i spenning på hva den gir deg.

Filmen derimot er det vanskelig å se på med dagens standard for hva god film er. Er du glad i sort/hvitt filmer er dette en av de filmene du virkelig må ha med deg. Det er flere filmer fra denne perioden, og eldre, som er bedre enn den, men det er noe spesielt over Psycho, det er noe ved den som gjør at du kan sette pris på den. Den blir omtalt som Hitchcocks beste arbeid og dens berømmelse er ikke til å diskutere, men det betyr ikke at dens renommé nødvendigvis gjør den bedre. Selv når man liker gamle filmer så er det noe ved denne som føles litt hypet når du ser den, og det er mulig det er nettopp dette som ødelegger litt av opplevelsen. Hype har det med å gjøre nettopp dette, og spenner bein på noe som kunne vært så langt bedre hadde du ikke visst noe om den på forhånd.

Om man får si noe så lite relevant om filmen, så gjelder det filmmusikken. Plutselig så får du lyst til å synge «gimme some mo' Gimme some mo'» midt inni der, når du hører den biten av soundtracket som Busta Rhymes har samplet. Det blir komisk men ikke ødeleggende. Bare en sånn liten go'bit hvis du har hørt låta.

Uansett, både les og se Psycho. Hype eller ikke, det er da jaggu verdt det.
Filmforumet.no ønsker en bred debatt om våre artikler og videoer, men har regler for dette:

Hold deg til emnet, skriv i vanlig og sivilisert form. Vis god folkeskikk - unngå banning, SKRIKING, hets og reklame. Banning er ikke tillatt. Du kan ikke skrive kommentarer om etnisk gruppe, kjønn, seksuell legning, politiske tilhørighet, yrke eller religion om det mangler relevans. Personangrep eller ærekrenkende innlegg er ikke tillatt. Filmforumet.no har ikke publiseringsplikt og kan i praksis slette enhver kommentar eller stenge for debatt.

Vi gjør oppmerksom på at kommentarsystemet lagrer IP-adressen som benyttes ved skriving av kommentarer.

Se retningslinjene i sin helhet her
Annonse