Annonse
Når boka ble gitt ut i 1934 både appellerte og sjokkerte den sine lesere med sexscener og påfølgende vold. Boka er en klassiker, et eksempel på hvordan «less is more» fungerer på en utmerket måte hvis du fører boka riktig. Frank Chambers forteller bokas historie og lofferen blir hemningsløst betatt av kroverten Nick Papadakis's kone Cora. Det er en tiltrekningskraft mellom Frank og Cora som raskt utvikler seg til et seksuelt forhold bak Nicks rygg. Det er bare en løsning på problemet og det er å rydde Nick av veien. Men dette viser seg å være langt vanskeligere enn antatt. Cain leverer en handling som er tildels enkelt fortalt men samtidig genial til tider. Han har holdt boka i tømmene og ridd den beskjedent inn i solnedgangen på en måte som får deg til å virkelig sette pris på dette vesle verket på snaue hundre sider. Den er stemplet som et krim mesterverk og det kan man lett forstå når man leser den, for det er en sjarmerende bok.

Filmen fra 1981 er vel den av de to versjonene som er best representert når man skal ta for seg bokas filmatisering. Først og fremst fordi den er nærmere dagen og at den er mest tro mot boka. Jack Nicholsen glir lett inn i det lurvete utseende og Jessica Lange er mer dyrisk snuskete enn det Lara Turner var. Rollebesetningen er rett og slett mer komplett denne gangen. Og du vil se flere kjente fjes i denne filmen, med folk som Christopher Lloyd, mamma og pappa Adams fra Adams Family og et par andre du bare vil dra kjensel på.

De små endringene som er gjort mellom boka og filmen er mer eller mindre ubetydelige, bortsett fra brutaliteten av bokas slutt. Filmen får ikke helt med seg det snodige poenget som boka legger i sin tittel, nemlig det at post mannen alltid ringer to ganger. Det er nemlig ingen postmann i denne historien, men det underliggende budskapet er hvordan Frank unngår skjebnen en gang men ikke den andre. Både boka og filmen står stolt opp i vinden og tåler tidens forandring godt. Det som gjorde filmen spesiell når den kom var de råe sexscenen mellom Nicholson og Lange. I dag er Hollywood langt dristigere enn i 1981, men den viser et snev av fremtid og forandring. Scenene er langt fra beskjedne og de får fram det dyrisk seksuelle mellom de to slik man ser det for seg i boka.

Det er en stemningforskjell mellom de to versjonene, bok og film, men det er langt i fra ødeleggende. Snarere er det på sin plass at filmen har en litt annen aura over seg, fordi den må takle det visuelle bildet samtidig som den skal formidle historien fra boka. Jack Nicholson er hakket mer rufsete og alltid like psykotisk elskverdig på lerretet, men dette gjør bare filmen enda bedre. Det er nesten umulig å la være å elske denne mannen. Jessica Lange er langbeint og sexy men glir pent inn i rollen som Cora.

Når du leser en slik klassiker så er det vanskelig å ikke la seg imponere over hvor enkel men fantastisk den er. Ikke alle bøker behøver å være mursteiner for å være dyktige. Noen kan rett og slett være så minimalistiske som nettopp The postman always rings twice.
Filmforumet.no ønsker en bred debatt om våre artikler og videoer, men har regler for dette:

Hold deg til emnet, skriv i vanlig og sivilisert form. Vis god folkeskikk - unngå banning, SKRIKING, hets og reklame. Banning er ikke tillatt. Du kan ikke skrive kommentarer om etnisk gruppe, kjønn, seksuell legning, politiske tilhørighet, yrke eller religion om det mangler relevans. Personangrep eller ærekrenkende innlegg er ikke tillatt. Filmforumet.no har ikke publiseringsplikt og kan i praksis slette enhver kommentar eller stenge for debatt.

Vi gjør oppmerksom på at kommentarsystemet lagrer IP-adressen som benyttes ved skriving av kommentarer.

Se retningslinjene i sin helhet her
Annonse