Annonse

Filminfo og video

Svik

I motsetning til Max Manus sin virkelig historie skulle Svik være en fiktiv historie satt opp mot historisk korrekte kulisser. Det som imidlertid imponerte i forbindelse med Svik var hvordan mannen bak filmen maktet å stable hele prosjektet på beina uten statlig støtte.

Under den andre verdenskrigens gang ruller den tyske krigsmaskinen fremover med full stryke mens flere land og deres innbyggere blir tvunget til å velge side. Hvor noen slår seg sammen med motstandsbevegelsen ser andre store økonomiske muligheter i krigen, men på den lokale Club Havna i Oslo står den unge, sensuelle og forførende Eva Karlsen på scenen mens krigsprofitører så vel som motstandsfolk smiler lurt i troen på at hun er på nettopp deres side. Men for en kvinne hvis to bein befinner seg i hver sin leier er det ikke alltid lett å vite hvilken seng man bør sove i og konsekvensene kan fort bli fatale for både hun selv og personene som stoler på henne.

Det å anmelde dette verket av filmskaper Haakon Gundersen skulle vise seg å bli en langt mer komplisert affære enn først trodd for Mr Gundersen fikk aldri den støtten Max Manus skaperne fikk av staten og dermed ble det opp til han selv å finansiere dette prosjektet som sentreres rundt hans egen fiktive historie satt til krigens dager. I motsetning til typiske krigsfilmer velger Gundersen å se bort fra de typiske helte-historiene og heller fokusere på på det triste kapitelet kalt krigs- sympatisører og - profitører; en dyster side som vi nordmenn helst vil se bort fra. Det i seg selv krever nerver, respekt, kunnskap og ikke minst kontroll for å unngå å tråkke i emosjonelle og historiske feller. Ved å diske opp med en fiktiv historie satt til krigens dager slipper Gundersen elegant unna mye av den historiske delen, men til gjengjeld skaper han også en rekke veritable problemer for både seg selv, skuespillerne, filmen og ikke minst det stakkars publikummet.

Det er selvfølgelig en nobel tanke det å konstruere karakterer som viser både gode og dårlige sider av seg selv men dette igjen krever en viss balanse og det er her filmen fra første sekund lader kanonen og skyter av seg hele beinet og en god porsjon av underlivet. For hvor er egentlig handlingen og poenget? I godt og vel en times tid sitter man å bevitner denne usammenhengende og platoniske historien som utspiller seg uten at man egentlig aner hva som er greia her. Den ene karakteren etter den andre introduseres som en vesentlig del av plottet uten at man egentlig kommer noe nærmere noen rød tråd og når den første timen er over og plottet faktisk åpenbarer seg fremstår filmen mer som et slags film noir krim-drama fra 40-tallet enn det actionfylte thrillerdramaet den så gjerne vil være mens dens forsøk på å gi oss et troverdig innblikk i hverdagen til sympatisører og profitører blir såpass overfladisk at man bør ha en overutviklet evne til å leve seg inn i filmer for at dette faktisk skal fungere.

Det som faktisk imponerer i denne filmatiske hengemyra er Gundersen evne til å skape et realistisk visuelt uttrykk og skuespillernes formidable jobb med det syltynne manuset. Gundersen begrenser mer enn gjerne det visuelle området i enhver scene slik at det har blitt lettere å legge vekt på detaljene sett i forhold til det privatfinansierte budsjettet og det er lekkert! Lekkert men også fullstendig maltplassert er mannens fetish for tåke; i visse tilfeller var det lett å få inntrykket av at man faktisk så en skrekkfilm mens tåken/røyken rullet over skjermen og musikken gir inntrykk av at Jason snart melder sin ankomst.

Bilde
Selv om filmen har sin del av mangler er det ikke så mye å utsette på bildet for ikke bare til å være Norsk, men også på et generelt nivå er bildet relativt godt der det er nesten klinisk renset for støy, byr på klare og sterke farger, en overkommelig god skarphet og en helt grei dynamikk. Litt i overkant glattpolert til tider og tilsvarende tidvis livløst men absolutt spiselig. Det største problemet er ironisk nok regissørens forkjærlighet for å døtte kameraet opp i trynet på sine skuespillere; all dårlig sminke blir ytterligere forsterket og det er ikke en heldig bi-effekt!

Lyden
Positivt er det at dette DTS-HD Master sporet disker opp med store mengder lave frekvenser som gir et herlig fundament i lydbildet men på en film hvor dubbingen er horribel og lyden har i utgangspunktet et studiopreg hjelper det ikke når alt av lydeffekter er klare som dagen er lang. Det finnes ingen krisphet, stemmer høres kalde og dørgande kjedelig ut åkke som og lydeffektene har ikke den påkrevde dynamikken som skal til for å filleriste seeren. Man får nesten inntrykket av å høre en annen film enn den man ser på.
 
Konklusjon
Det er vanskelig å sette pris på de positive sidene ved filmen når de in facto baseres på hvilken jobb som gjøres med det ur-elendige kildematerialet som under navnet "Svik" fremstår som en rotete og platonisk affære blottet for sjel, kontroll, røde tråder, troverdige karakterer, action, spenning, drama eller noe som helst annet som pleier å være kjekt å ha med i en film. Når den attpåtil setter handlingen til krigens dager setter den ikke bare seg selv i et dårligere lys - den setter faktisk hele den norske filmbransjen i et dårlig lys ved å servere en idiotforklart dialog servert med høyst unaturlig dubbing og noen klisjeer som ikke ligner grisen. Dette er en film man kunne ha forventet om manusforfattere fra barneskolen slo seg sammen med grafiske designere fra høyskolen!

Filmforumet.no ønsker en bred debatt om våre artikler og videoer, men har regler for dette:

Hold deg til emnet, skriv i vanlig og sivilisert form. Vis god folkeskikk - unngå banning, SKRIKING, hets og reklame. Banning er ikke tillatt. Du kan ikke skrive kommentarer om etnisk gruppe, kjønn, seksuell legning, politiske tilhørighet, yrke eller religion om det mangler relevans. Personangrep eller ærekrenkende innlegg er ikke tillatt. Filmforumet.no har ikke publiseringsplikt og kan i praksis slette enhver kommentar eller stenge for debatt.

Vi gjør oppmerksom på at kommentarsystemet lagrer IP-adressen som benyttes ved skriving av kommentarer.

Se retningslinjene i sin helhet her
Annonse