Annonse

Filminfo og video

You Only Live Once (1937)

I denne svart-hvitt-filmen fra 1937 møter vi Eddie Taylor, som har sitti inne tre ganger, og slipper ut. Han gifter seg med Joan Graham; de har vært forelska i tre år mens han var i fengsel. Men de støter på store problemer, fordi Taylor er en fengselsfugl. Han får sparken fra jobben som lastebilsjåfør uten at han forteller det til kona. Hva han ikke veit er at kona allerede har flytta inn i huset de skal bo i sammen, og han må skaffe penger til slutten av uka. Dette har han ingen muligheter til å få til, fordi han ikke får noen jobber. Han ser bare én utvei, men er han villig til å ta den?

You Only Live Once er en kjærlighetshistorie om to mennesker på rømmen. Det skinner tydelig igjennom at de elsker hverandre, og de bryr seg ikke om hva som skjer med dem, så lenge de er sammen. Det er tydelig at filmen har henta inspirasjon fra Romeo og Julie, uten at dette er en dårlig ting. Gjennom filmen tviler man ikke på kjærligheten de føler for hverandre. Filmen har flere spenningsmomenter, og man får en veldig forkjærlighet for karakterene, som gjør at man ønsker at de skal lykkes. En slags fortvilelse sprer seg gjennom seeren når ting ikke går som de skal.

Som en gammel film, styrer musikken veldig hvordan det er vi tenker og føler når vi ser filmen. Den ligger mye nærmere teaterskuespill enn slik skuespill vi finner i filmer i dag, noe som gjør at musikken styrer mye mer enn hva den gjør i en moderne film.

Noe som er interessant med You Only Live Once, er at den er ekstremt voldelig med tanke på årstallet den blei laget. Dette har resultert i at hvertfall én scene er klippa vekk, og det ikke helt henger på greip. Det er likevel ikke noe problem å se den, de fleste legger ikke merke til dette i det hele tatt.

Det som er rart med denne filmen er at til tross for at den kun varer en time og tjue minutter, virker den veldig lang. Dette har ikke med at den er i svart-hvitt å gjøre, eller at den er gammel, slik en kanskje kan tenke seg. Starten av filmen virker veldig lang, fordi man ikke føler at den begynner med en gang. Det virker også som den avsluttes flere ganger, uten at det er slutten på filmen. Dette gjør at man blir litt rastløs når man ser på, men annet enn det er det en nydelig film. Jeg anbefaler den på det varmeste, selv for de som ikke egentlig er veldig glad i gamle filmer. Denne kommer til å overraske deg, den har flere tvister i seg, som gjør at filmen utspiller seg på en helt annen måte enn forventa. Dersom du har halvannen time til overs, bør du sette deg ned med denne filmen – du kommer ikke til å angre. Den er verdt tida.
Filmforumet.no ønsker en bred debatt om våre artikler og videoer, men har regler for dette:

Hold deg til emnet, skriv i vanlig og sivilisert form. Vis god folkeskikk - unngå banning, SKRIKING, hets og reklame. Banning er ikke tillatt. Du kan ikke skrive kommentarer om etnisk gruppe, kjønn, seksuell legning, politiske tilhørighet, yrke eller religion om det mangler relevans. Personangrep eller ærekrenkende innlegg er ikke tillatt. Filmforumet.no har ikke publiseringsplikt og kan i praksis slette enhver kommentar eller stenge for debatt.

Vi gjør oppmerksom på at kommentarsystemet lagrer IP-adressen som benyttes ved skriving av kommentarer.

Se retningslinjene i sin helhet her
Annonse