Annonse

Filminfo og video

Skyggen

En biografi-forfatter - også kjent som en Ghost Writer - blir hyret inn for å skrive memoarene til den avgåtte statsministeren Adam Lang etter at den forrige tok livet sitt. Men når forfatteren trer inn i familien Lang's residens trer han også inn i en intrikat situasjon hvor jakten på sannheten viser seg å avdekke en statsministers liv langt mer komplisert enn hva noen kunne ha forestilt seg. Med fare for eget liv og rykte må han sette alle kluter til for å få frem det ubegripelige - et faktum som kan forandre langt mer enn ett par liv.

La oss først få en ting på det rene: etter denne filmen avskyr jeg virkelig Roman Polanski!!

For med Ghost Writer basert på boken med samme navn skrevet av Robert Harris jobber Polanski videre med det konseptet han har finpusset på siden starten av karrieren sin og for den som tror man vil få servert en visuell hardbarket thriller med masse bang bang vil nok bli rimelig skuffet og muligens en smule søvnig der han sitter; The Ghost Writer er like mye en politisk thriller som et innblikk i menneskesinnet - to disipliner Polanski viser seg å mestre til det fulle mens den tredje må være evnen til å irritere sitt publikum ved å holde de på kanten av stolen fra start ti slutt; en kombinasjon han mestret med den undervurderte The Ninth Gate og som her perfeksjoneres til det fulle.

”Alle kan jo lese en thriller etter en halvtime” og det er sjelden man blir blåst overende når den store avsløringen endelig kommer. For å effektivt ta drepen på dette syndromet gjør Polanski alt i sin makt og han lykkes. Med Ewan McGregor i rollen som The Ghost Writer ledes vi ut på en sti som både forbauser, villeder og subtilt skremmer til fem i stil. Tempoet er i god Polanski-tradisjon rolig men allikevel overraskende høyt for er det noe mannen kan så er det nettopp dette med stemning. Her benyttes det musikk, farger, kameravinkler og klipping kombinert med en dialog og et skuespill som både avslører essensielle men dog subtile detaljer i omtrent enhver bilderute så vel som en naturlig glede blant skuespillerne over å få jobbe under Mr Polanski.

Lyd
Vi forventer selvfølgelig at en BD-utgave skal blåse oss overende på den tekniske biten og det med full rett, men kan en film uten grandiose spesialeffekter gjøre det samme? Å jada! For selv om det her aldri smeller til i ordenes rette forstand smeller lydbildet til på samme subtile måte som resten av filmen; ser man bort fra to überkorte øyeblikk hvor stemmene later til å sprekke opp i øvre frekvensområde er lydbildet så å si perfekt. Med en god pondus og uovertruffen klarhet (må ikke forveksles med ”skarphet) kan man ved å lukke øyne lett forestille seg at man står ansikt til ansikt med Pierce Brosnan mens enhver høyttaler utnyttes så elegant at man fremfor å tenke ”pokker så bra lyden vandrer” så vil man bli dratt med inn i filmen hvor surroundbildet er komplett. Og for de som ikke trodde denne typen filmer kunne by på såkalt feit bas? Think Again! For får vi også servert ett par scener hvor de lave frekvensene sender kaskader av sjokkbølger igjennom skrotten.

Bilde
The Ghost Writer med sitt forholdsvis nøkterne og realistiske inntrykk får her en særbehandling nesten uten like; bildet er klart som dagen og mørkt som natten i spedd et grandiost spekter nyanser i ethvert fargespekter – inkludert det essensielle sortnivået. I tillegg byr utgivelsen på en dynamikk som er fullstendig upåklagelig og et detaljnivå nesten uten like. Selv påtok jeg meg oppgaven med å se igjennom filmen to ganger for som vi alle vet så er ingenting perfekt. Jeg har bare ingen andre ord i mitt vokabular som passer.

Konklusjon
Jeg åpnet omtalen med å si at jeg virkelig avskyr Roman Polanski og det står jeg fortsatt fast ved. Årsaken er såre enkel: med The Ghost Writer gjør mannen akkurat det samme som han gjorde med The Ninth Gate. Han serverer en stilistikk, nøktern, subtil og uhyre effektiv thriller hvor han benytter seg av alle kunstens regler og skaper et intensivt resultat ved hjelp av kameravinkler, lydeffekter, musikk, bilde – kort sagt en dramaturgi signert en ekte mester. ”Problemet” er bare det at filmen er dritspennende, neglebitende og ekstremt vanskelig å forstå seg på før Polanski velger å avsløre alt til slutt – og da har man allerede tatt grundig feil ved en rekke anledninger!

Filmforumet.no ønsker en bred debatt om våre artikler og videoer, men har regler for dette:

Hold deg til emnet, skriv i vanlig og sivilisert form. Vis god folkeskikk - unngå banning, SKRIKING, hets og reklame. Banning er ikke tillatt. Du kan ikke skrive kommentarer om etnisk gruppe, kjønn, seksuell legning, politiske tilhørighet, yrke eller religion om det mangler relevans. Personangrep eller ærekrenkende innlegg er ikke tillatt. Filmforumet.no har ikke publiseringsplikt og kan i praksis slette enhver kommentar eller stenge for debatt.

Vi gjør oppmerksom på at kommentarsystemet lagrer IP-adressen som benyttes ved skriving av kommentarer.

Se retningslinjene i sin helhet her
Annonse