Annonse

Filminfo og video

Black Venus

I dagens samfunn så er vi vant til å høre om tragiske skjebner i nyhetene omtrent hver dag. Kvinner som blir mishandlet, bortført og drept. Barn som trenes opp som geriljasoldater og menn som sprenger seg selv fordi de tror på sin sak. Kinosalen er et sted vi kanskje går for å glemme litt av dette. For å tenke på noe helt annet en liten stakket stund. Men det er også et sted hvor vi kan bli konfrontert med grusomme sider av historien. Black Venus er en historie du antageligvis aldri har hørt om, men som du aldri kommer til å glemme når du først har hørt den. Og mitt første møte med den, var i nettopp kinosalen.

Historien vi ser begynner etter hennes død i 1816 og alt som er igjen av henne er en stor keramisk figur, kjønnsorganene og hjerne konservert i hver sitt glass, og skjelettet hennes. Dette presenteres av en lege for hans fascinerte studenter som studerer glassene så nære de kan. Allerede her kan du begynne å ane den foruroligende historien til Saartjie. En historie om en ung Sørafrikansk jente som hadde drømmer om å leve av dans og sang men som endte opp i utstilling på freakshow, som erotisk inspirasjon i den franske sosietes orgier, på bordell og som forskningsobjekt.  

Kroppen som allemannseie
Året er 1810 og Saartjie har blitt med en tysker til London. Han har lovet henne gull og grønne skoger og at hun skal returnere til Cape Town som en rik kvinne. Hun går med på planen fordi hun har et håp om en bedre tilværelse. Hver dag, flere ganger til dagen presenteres hun som den ville kvinnen fra Afrikas bush. Tyskeren Cæsar påstår ovenfor publikum at han har fanget og temmet henne, mens vi ser Saartjie i buret, bevisst gå inn i sin rolle som vill kvinne. Ifra buret åpnes til det lukkes, er ikke hennes kropp hennes egen lenger. Den tilhører Cæsar og publikum, som kan gjøre hva de vil med den. I begynnelsen begrenser det seg til klyping, klapping og berøring av bakenden. Etter hvert som de får med seg et par til på showet, blir showet mer og mer preget av sex. Det vil si mindre klær, mer berøring og titting på hennes helt private områder. Hun er gull verdt og hele henne er til salgs til høystbydende.


Ryktet om denne Hottentott kvinnen sprer seg over alt og etter hvert viser også forskere ved Naturhistorisk museum i Paris seg interesserte. Saartjie blir igjen solgt, blant annet for at forskerne skal kunne dokumentere forskjellene mellom den europeiske og hottentottens kjønnsorgan. Cæsar får ikke bare penger for dette, han får også en autentisering av hennes status som hottentott. Saartjie blir målt, studert og tegnet mens forskerne finner ut at hottentottene faktisk har mye til felles med orangutangen. Men her får vi også se Saartjie sin styrke og sitt ønske om å bestemme over egen kropp, hun nekter dem å se på kjønnsorganene sine og dermed går avtalen i stå. Herfra går det bare nedover. Cæsar trekker seg fra hele opplegget og hun ender til slutt opp som hore på et bordell i Frankrike. Hun dør alene av noe som antas å være lungebetennelse eller syfilis.

Utstilt etter døden
Men til og med etter sin død tjener Cæsars partner penger på henne ved å selge henne til Naturhistorisk museum i Paris, igjen. De tar ut hjernen hennes, fjerner kjønnsorganene og legger dem på glass. Sammen med skjelettet og en stor helstøpt figur av Saartjie sto dette utstilt på Naturhistorisk museum i Paris frem til 1974. Det ble så fjernet for å gå inn i glemselen. I 1994 ba Nelson Mandela Frankrike om å få utlevert Saartjie igjen, i 2002 fikk han ønsket sitt igjennom. Saartjie ble aldri glemt av Sørafrikanerne og ifølge ambassadør Thuthukile Skweyiya er hun et symbol på at Sør Afrika må konfrontere sin fortid og gi tilbake folket sin verdighet. Frankrikes Forskningsminister Roger Gerard Schwartzenberg sa at det å sende henne tilbake til Sør Afrika var en måte å vise at Frankrike ønsket å gi Saartjie tilbake verdigheten etter at hun ble ydmyket som kvinne og utnyttet som afrikaner i deres land.

Regissøren Abdellatif Kechiche gir oss et rørendeog inntrengende innblikk i tidlig rasisme og på en måte kan man trekke paralleller til dagens trafficking. I hovedrollen som Saartjie finner du den modige nykommeren Yahima Torres som gjør en fantastisk tolking av en ekstremt krevende rolle. Som kvinne er dette en film som gir en ubehagelig følelse fra begynnelse til slutt. Som menneske blir man sittende å fundere på hvordan mennesker kan behandle hverandre på den måten, når ble menneskelivet så lite verdt? Denne stakkars kvinnens håp om en bedre fremtid ble utnyttet og hun mistet eierskap over den ene tingen i verden som egentlig var hennes, nemlig hennes egen kropp. Du er vitne til en kvinne som blir nedverdiget på de mest utrolige måter. En kvinne som suger til seg de små øyeblikkene av ømhet hun finner i hverdagen og prøver så godt hun kan å drukne seg i alkoholrusen for å glemme smerten og skammen.
Filmforumet.no ønsker en bred debatt om våre artikler og videoer, men har regler for dette:

Hold deg til emnet, skriv i vanlig og sivilisert form. Vis god folkeskikk - unngå banning, SKRIKING, hets og reklame. Banning er ikke tillatt. Du kan ikke skrive kommentarer om etnisk gruppe, kjønn, seksuell legning, politiske tilhørighet, yrke eller religion om det mangler relevans. Personangrep eller ærekrenkende innlegg er ikke tillatt. Filmforumet.no har ikke publiseringsplikt og kan i praksis slette enhver kommentar eller stenge for debatt.

Vi gjør oppmerksom på at kommentarsystemet lagrer IP-adressen som benyttes ved skriving av kommentarer.

Se retningslinjene i sin helhet her
Annonse