Annonse

Filminfo og video

The Devil Wears Prada

Lauren Weisberger har selv jobbet som personlig assistent for en moteredaktør, nærmere bestemt Anna Wintour i Vouge, så hun har en anelse innsikt i hvordan denne type jobb på sitt verste kan utarte seg. Nå er det ikke slik, i alle fall offisielt, at bokas agitator og ukronede sjefsbitch, nødvendigvis er basert på Wintour, men det er vel langt mer underholdende å anta at tilfelle er nettopp slik, at hun er inspirasjonen bak Miranda Priestley. Dette er historien om jenta som kommer  fra skolebenken og lander rett i motebransjes omtalemekka, bladet Runway, som junior assistenten til bladets redaktør Miranda Priestley. Hun vet særdeles lite om mote i sin helhet og har langt ifra «fashion» under huden. Drømmen er å skrive for The New Yorker og hvis hun overlever ett år som assistent for Wintour, nei jeg mente selvfølgelig Pristley, så kan veien til skribent for The New Yorker gjennom Runway være en tilnærmet snarvei. Men for å komme dit må hun, slik hun opplever det, gå gjennom helvetet for å oppnå drømmen.

Boka er, i sin helhet, et produkt for de som er interessert i kaoset kalt mote. Det er langt mer en jentebok enn noe annet, men man kunne ønsket seg et slags standpunkt inne i denne historien som bærer litt lenger enn til livet som assistent for en dominerende, trakasserende og psykotisk sjef. For når du ser på det litt annerledes så er ikke sjefens oppførsel først og fremst et terrorvelde. Hun vet at for de som jobber under henne, er dette et springbrett videre, en snarvei til den jobben de sikler på. Når du sitter i en slik posisjon ønsker du at de som spretter på brett ditt er dedikerte, kan ta drittjobber så vel som drømmejobber og utføre oppgavene de får tildelt uten sutring, at de kan bryne seg på utfordringer og takle stress. Alt dette er hva Amanda Sachs må gjennom. Hun innser ikke at dette er hennes oppgave det neste året og sturer mer over sjefens psykoser enn oppgavenes helhet. For etter å ha jobbet under Miranda Priestley et år, vi alt annet være lettløselige oppgaver.

I filmen er Meryl Streep i rollen som Miranda Priestly den som løfter filmen, for Streep har selve bitchessensen under huden. Selve filmen er noe mer teenmovie-flavour enn boka, med en langt mer dramatisert slutt. Jeg vet ikke hvorfor man i overgangen fra bok til filmmanus har behov for å gjøre slike uvesentlige endringer som å gjøre om kjærestens jobb fra lærer i boka til kok i filmen. Dette har ingenting å si for hverken leser- eller seer-opplevelsen, men hva er denne trangen til å gjøre om på detaljer bare for å gjøre det? Det er forståelig at man hadde behov for å skrive om slutten og gjøre den mer dramatisk. Dramatikken i filmens siste del er ikke skjemmende for originalens versjon og tar seg godt ut. Men er dette et bevis på hvordan en kvinnedominert verden ville fortonet seg? En verden som ikke er påvirket av en maskulin styringsform? Jenter har en tendens til å bitche seg sammen (ja jenter, dere vet hvordan dere er i flokk når dere får drive internkonkurranser uten mål og mening). Det betyr ikke at vi gutta styrer verden bedre, men vi styrer den annerledes enn dere ville gjort og når du ser inn i en slik østrogendominert verden som Fashion, kan man bare forestille seg hvordan en kvinnestyrt verden ville vært. Jeg tror ikke verden ville vært bedre eller verre med kvinner ved roret, men den ville helt klart vært annerledes.

Det som dog gleder meg mest ved boka, er å oppdage at både Psycho Priestley og jeg deler samme oppfatning når det gjelder bruk av mobiltelefoner. Aldri slåes av, alltid svares og alltid tilgjengelige mennesker i den andre enden. Forakten for det nye "hjelpemiddelet mobiltelefon" er bunnløst pga folks vane med å sile ut sine samtaler, sette mobil på lydløs og skru av vibrasjonsvarsel. Det er rett og slett ingen grunn til å behandle folk slik og hvis du er i den posisjon at du kan forlange et alltid-tilgjengelighets-forhold til dine underordnede så har du mye moro foran deg, livet ditt blir rett og slett enklere.

The Devil Wears Prada er en jentefilm og jentebok, men det betyr ikke Negativt på noen måte. Det er bare et fakta. Både boka og filmen er gode på hver sin side og omgjøringene fra boka senker ikke filmen i kvalitet. Men Meryl Streep derimot, hever filmen med sin tolkning av Miranda Priestly.
Filmforumet.no ønsker en bred debatt om våre artikler og videoer, men har regler for dette:

Hold deg til emnet, skriv i vanlig og sivilisert form. Vis god folkeskikk - unngå banning, SKRIKING, hets og reklame. Banning er ikke tillatt. Du kan ikke skrive kommentarer om etnisk gruppe, kjønn, seksuell legning, politiske tilhørighet, yrke eller religion om det mangler relevans. Personangrep eller ærekrenkende innlegg er ikke tillatt. Filmforumet.no har ikke publiseringsplikt og kan i praksis slette enhver kommentar eller stenge for debatt.

Vi gjør oppmerksom på at kommentarsystemet lagrer IP-adressen som benyttes ved skriving av kommentarer.

Se retningslinjene i sin helhet her
Annonse