Annonse

Filminfo og video

Profeten

For i disse to sub-sjangerne er ikke problemet at det er så høggande langt mellom gode filmer, men heller det at det finnes noen få kroneksempler så sterke og velgjorte at filmskapere opp igjennom årenes gang har satser høyt for å oppnå det samme - uten å helt lykkes. Hva skjer så når noen franske filmskapere tilsynelatende uten ambisjoner om det samme bare ønsker å lage en så god film de selv kan makte samtidig som filmdistributører verda rundt sparer inn på pr-budsjettet og lar filmen bli plassert på nederste rad? Jo da blir man regelrett blåst overende!

Den unge araberen Malik El Djebena blir i dømt seks år innenfor murene for en forbrytelse men uten et kontaktnett fra før av innser unge Malik tidlig at han er foruten venner, foruten kontakter og ikke minst foruten beskyttelse. Når fengselets mest respekterte - og fryktede - fange gir han et valg han ikke kan si nei til; drep på kommando eller selv bli drept blir Mailk satt i en umenneskelig situasjon uten like men når livet er det kjæreste man har; hvor langt kan man gå for å beholde det uten å miste sin egen menneskelighet?

Ja ja tenkte jeg når jeg åpnet konvolutten og så Un Prophéte; nok en fengselfilm som følger en kjedsommelig mal og attpåtil er på fransk.

Kall meg gjerne forhåndsdømmende men i en filmindustri hvor fantasi og originalitet er to fremmedord blitt så er det ikke alltid like lett å være entusiastisk. Problemet er bare at Un Prophéte er noe helt annet enn hva du forventer deg - fullstendig uavhengig av hva! Riktignok hersker det ingen tvil om at det er en viss likhet med Shawshank Redemption men med tanke på hvor dyptgående den faktisk er vil det være en umulig oppgave å ikke minne om den om man først skal lage en fengselfilm.

For uten selve fengselkonseptet så har manusforfatterne Thomas Bidegain og Jacques Audiard SKAPT noe helt særegent, noe genuint - noe som suger deg inn i en dyster verden hvor håpet er tynt og utfordringene store. Sammen med den unge Malik blir vi kastet rett inn i et miljø de fleste av oss vil definere som helvete på jord hvor kalde betongvegger, kjølige gitter og en gruppementalitet basert på helt andre verdier enn medmenneskelighet regjerer. Fra å være ung og uskyldig fungerer Malik som en veiviser i dette stummende mørket som dagligdags utfordrer hans egen tro og oppfatning av seg selv. Høres kjent ut gjør det ikke? Forskjellen ligger så langt ikke i historien men underveis vil den gjøre det; for den som forventer seg en lineær affære uten overraskelser kan fort slite med holde haka oppe fra knæra. Dette er alt annet enn det vi er vant til å få servert og det er klin umulig å si noe mer uten å ødelegge filmopplevelsen for leseren av denne omtalen!

Det som imidlertid krever - og fortjener - oppmerksomhet er ikke nødvendigvis historien i seg selv, men heller gjennomføringen. I slike fengselfilmer forventer man mye vold, kanskje en og annen voldtekt, og i alle fall flust med slosskamper og noen liter med blod. Jaques Audiard som også har regissert denne filmen har imidlertid tenkt annerledes for selv om man ved jevne mellomrom får oppleve litt visuell brutalitet slik vi forventer så ligger filmens slagkraft i den detaljerte visualiseringen av dette manuskriptet. Audiard bruker seg sjelden av musikk i det virkelig betydningsfulle scenene; i stedet er mannen en sann mester når det kommer til å utnytte det naturlige lydbildet fra et fengsel og dette lydbildet er spekket til randen med detaljer som kan få det til å gå kaldt nedover mang en rygg samtidig som de tilfører filmen en helt spesiell atmosfære som sammen med mannens fokus på det mørke og kalde stedet, ansiktsuttrykk og ikke minst kroppspråk blant de innsatte resulterer i noe altoppslukende!

Selv om dette er også er et innblikk i et miljø de færreste av oss kan innbille oss er det også et innblikk i to menns liv. Malik spilles av Tahar Rahim hvis intensive og troverdige fremførelse få det til å kaldt nedover noen og enhvers rygg. Mannen begynner som denne innesluttede og uerfarne unggutten mens vi underveis får se en mann under utvikling sterkt preget av et hensynsløst miljø ledet av den mektige César Luciani i Niels Arestrup skikkelse. Arestrup varter opp med den samme enorme innlevelsen som Rahim og etterhvert som filmen skrider fremover blir det nesten skremmende å se hvordan den eldre Luciani fremstår som fremtidsutgaven av den unge og pregede Malik; med en øm så vel som en hensynsløs side portretteres det her to kompliserte liv hvor det aldri trekke noen konklusjon i forhold til spørsmålet om god eller ond.

Etter denne bejublende omtalen skulle man kanskje tro at dette er verdas beste film men som med alle filmer er ei heller denne perfekt og det finnes sikkert masse man kan trekke for - problemet er bare det at jeg slettes ikke har funnet noe. Un Propéte er en filmatisk hydrogenbombe som eksploderer og man får se alt i sakte film; alt fra den dystre og forvirrende starten til den mørke og gudsforjævelig reisen til den enorme slutten som resulterte i et digert gisp hos meg.

Dette er noe så sjeldent som en fantastisk film uten noen spesiell imponatorfaktor; her handler alt om manus, historie, skuespiller, atmosfære og ikke minst begrepet "god film". Har man kommet over alderen hvor Erika Eleniak's pupper i Under Sieger redder hverdagen er Un Prophéte et must av et lite men oversett mesterverk som fortjener å nytes i all sin deprimerende men håpfulle prakt.

Filmforumet.no ønsker en bred debatt om våre artikler og videoer, men har regler for dette:

Hold deg til emnet, skriv i vanlig og sivilisert form. Vis god folkeskikk - unngå banning, SKRIKING, hets og reklame. Banning er ikke tillatt. Du kan ikke skrive kommentarer om etnisk gruppe, kjønn, seksuell legning, politiske tilhørighet, yrke eller religion om det mangler relevans. Personangrep eller ærekrenkende innlegg er ikke tillatt. Filmforumet.no har ikke publiseringsplikt og kan i praksis slette enhver kommentar eller stenge for debatt.

Vi gjør oppmerksom på at kommentarsystemet lagrer IP-adressen som benyttes ved skriving av kommentarer.

Se retningslinjene i sin helhet her
Annonse