Annonse

Filminfo og video

Haisommer

«Det var en debutroman,» sa Peter Benchley, «en debutroman om en fisk». Han drømte aldri om hvilke proporsjoner denne thrilleren skulle vokse til, hvilken enorm effekt den skulle ha på publikum og ikke minst filmverden. Boka har solgt rundt 20 millioner eksemplarer og det er vel flere enn Benchley som undrer seg over nettopp dette (dog vi ville sagt undret i Benchleys tilfelle, der han har gått hen og hviler i fred). Det er ikke det at bok på noen måte er dårlig, langt der i fra, men hva er det som førte denne boka opp til disse høydene? Før filmen kom hadde den solgt rundt 9 millioner eksemplarer, så den var en suksess før den visuelle versjonen løftet den opp til dette enorme planet. Så la oss se litt på hva den inneholder.

Vi har altså hovedskurken, Haien, et havdyr som ikke kan kalles annet enn det perfekte rovdyr. Den er så godt «designet» at hadde den vært et landdyr, ville vi ha utryddet den for lenge siden. Tenk deg et skruddsultent beist med den kjeften ravende rundt i skogen på leting etter mat. Så kommer han over en familie på picnictur.... snakk om kjøttslintrer og blodbad. Vi skal være glad de beista er i havet. Haien er alltid sulten, spiser hva som helst og har et iskaldt blikk som stirrer opp på deg uten et snev av følelser, det er kun instinkt som ser på deg når kjeften åpner seg og glefser etter deg som om du var en kotelett. Det er i alle fall slik mennesker flest ser ut til å oppfatte den. Men haien er fryktinngytende og det gjør den til en fascinasjon, for alle har hørt om haiangrep og alle kan relatere til frykten. Videre har vi en historie som ser ut til å forme en typisk hvitsnippmoral der liv ikke betyr stort og økonomiske interesser er sterkere enn viljen til å unngå at menneskeliv går tapt. Tross alt er tap av liv bare en kalkulert risiko. Boka har også en husmorsperiode midt i papirbunken samt litt mafiosoinnblanding i hendelsesforløpet. Det er liv som går tapt i scener der blodet farger havet rødt, men dette gjør ikke Jaws til noen Hai-slasher full av flytende innvoller i havet og blodsprut som står opp av vannet som en geysir, men selve... slasherscenene er brutale nok og kan for en svak mage fremkalle en følelse av mindre velbehag. Det er rett og slett en dyktig, spennende og velskrevet bok du lett kan lese på ferieturen eller hvor enn du liker å lese for å få tiden til å gå på en god måte.

Filmmanuset på sin side er mer en slasherscene der de brutalt har kuttet ut scener som tar oppmerksomheten bort fra Haiens terrorisering av nærmiljøet. I bokform er de menneskelige elementene i historien riktige, men i en film kan dette bli overflødig, i alle fall i en film som Haisommer. Kuttene i historien er riktige og passer på at du sitter på setet og venter på neste scene der haien kommer fresende opp av vannet. Dog du sitter vel ikke lenger på kanten av setet og har høyt blodtrykk, for den er litt avleggs i  dag, men det er jo bare fordi tiden har vasket bort de rue kantene på den og gjort den til en glatt stein. Selv mafiarelasjonen og problemene mellom sheriffen og kona er plukket vekk som fjærene på ei høne. Det eneste som er igjen er kampen mot Den Store Hvite.

Steven Spielberg hadde ca 7 millioner dollar i budsjett og resultatet dro inn nærmere 500 millioner dollar. Sammen med Star Wars var Jaws med i en ny økonomisk æra for filmindustrien, der disse blockbsterene kunne finansiere et bredere spekter av filmproduksjon i ettertiden. I dag er Jaws mer en klassiker du synes er noe latterlig og urealistisk, men den er ikke mindre realistisk enn Die Hard der Bruce Willis kaster seg ut fra skyskraperen med en brannslange rundt livet og overlever. Den er ikke mindre realistisk enn James Bond og Harry Potter eller The Ring, Saw og hele actionsjangeren generelt. For selv om Haien virker i overkant sulten, så er den satt sammen av en rekke dokumenterte haiangrep. Det Benchley gjorde var å bake disse sammen til en og samme hai. Vi skal ikke glemme at noe av det du ser i filmen og leser om i boka i høyeste grad virker i overkant brutalt av den sultene fisken, men så er jo dette en film. Hadde det vært en 100 prosent realistisk film, ville den blitt langt kjedeligere og langt i fra det den er; en film om en menneskeeter som jakter sitt bytte like hemningsløst som vi jakter annet i naturen.

Boka er, i alle fall i dag, en langt bedre historie enn den du får presentert i filmen og med tiden har Spielbergs versjon tapt sin brodd etter som tiårene har løpt fra den. Men boka står fortsatt like stødig og den burde virkelig prøves. Ta den med deg på neste ferietur, putt den i kofferten og la deg forføre av en bok om en fisk, en skrubbsulten fisk som ikke lar seg stoppe av noe.
Filmforumet.no ønsker en bred debatt om våre artikler og videoer, men har regler for dette:

Hold deg til emnet, skriv i vanlig og sivilisert form. Vis god folkeskikk - unngå banning, SKRIKING, hets og reklame. Banning er ikke tillatt. Du kan ikke skrive kommentarer om etnisk gruppe, kjønn, seksuell legning, politiske tilhørighet, yrke eller religion om det mangler relevans. Personangrep eller ærekrenkende innlegg er ikke tillatt. Filmforumet.no har ikke publiseringsplikt og kan i praksis slette enhver kommentar eller stenge for debatt.

Vi gjør oppmerksom på at kommentarsystemet lagrer IP-adressen som benyttes ved skriving av kommentarer.

Se retningslinjene i sin helhet her
Annonse