Annonse

Filminfo og video

Faster

Hvem er Killer?
Han er ikke akkurat en likefrem type. En stor del av ham er veldig uberegnelig. Han har mange problemer fra fortiden som han strever med, og mange traumer, så han har en veldig stor bakgrunnshistorie. Han har gått gjennom en rekke ulike prosesser for å prøve å kurere seg selv. Siden han er så uberegnelig og topolet, går han på sterke medisiner, og filmen begynner med at han slutter med medisinene. Dermed er han i fritt fall.

Hvem er det han prøver å drepe, og hvem har bedt ham om å gjøre det?
Han jakter på Driver, som er der vi finner ham i begynnelsen. Han har blitt leid inn for å drepe Driver. Jeg har ikke lov til å si hvem som leide ham, for da blir jeg drept av studioet (latter).

Han virker som en veldig metodisk type, for i traileren så vi at han analyserte Drivers stil og bevegelser. Hvor viktig er det for en rollefigur?
Jeg tror det mest vesentlige ved Killer er at han aldri føler seg helt god nok. Det var der vi startet, George og jeg, med hele fortiden hans. Når han endelig møter Driver, har han aldri før fått en slik stor utfordring. Jeg tror alt fra fortiden hans blir gravd opp på grunn av denne mannen, fordi han endelig møter sin likemann og en som er bedre, raskere og større enn ham. Og mye råere. Killer er så nøye på ting, på grensen til å ha – nei – han har – tvangslidelser. Alt i livet hans må gjøres perfekt, fordi straks han har oppnådd noe, må han gå videre til det neste, og det må være noe større og bedre. Han har en konstant drivkraft som tilsynelatende kommer ingensteds fra, men så blir det klart hvorfor han gjør det.

Hvorfor tror du briter får så mange skurkeroller?
Jeg aner ikke, men jeg liker det. Jeg tror ikke det var meningen at han skulle være britisk. Første gangen jeg leste manuset, skulle han være amerikaner, og jeg leste det med en amerikansk aksent. Så fikk jeg en telefon med spørsmål om jeg ville komme inn igjen og gjøre det med britisk aksent. Så bestemte de seg for å endre det. Jeg snakker med min egen aksent. Veldig utfordrende! Men de skaffet meg en dialektlærer, siden jeg ikke snakket tydelig nok. Siden jeg er fra London, dropper jeg T-ene, så nå har de fått meg til å snakke ordentlig engelsk.  

Har rollefiguren din morsomme sider?
Nei, egentlig ikke. Han er veldig intens. Jeg kan ikke se noe morsomt i ham i det hele tatt. Jeg tror at deler av Dwaynes rolle er komisk, og Billy Bob er et geni, så han er veldig morsom.

Du sier at Killer er uberegnelig. Er det tilfredsstillende for deg som skuespiller å danne en slik rollefigur?
Ja ... Første gangen jeg leste manuset, hadde jeg nettopp flyttet bort hit. Jeg hadde vært her i to og en halv uke, og det var et av de første manusene jeg leste. Jeg husker jeg tenkte at Joe og Tony hadde gjort en fantastisk jobb, fordi det elementært sett er et drama om tre menn som prøver å få grep om fortiden sin. Og tilfeldigvis er det også en actionfilm. Det å ta for seg denne fyren som er på grensen til å være manisk depressiv, var utrolig. En av de første tingene jeg gjorde, var å sette meg ned med George – dette var under auditionprosessen – og snakke om Killers fortid, og det er der alt stammer fra. Jeg har vært veldig heldig, fordi jeg har fått ta utgangspunkt i noe og gjøre hva jeg vil med det. Siden det ikke er noen bakgrunnshistorie i manuset, fikk vi jobbe med familielivet hans og ting som skjedde på skolen. Han er ung, 26 år, så han har alt dette friskt i minnet, og han er på ingen måte moden. Det er et element av ham som er det, men han prøver fremdeles å finne ut av alt, og det tror jeg ikke han klarer.  

Hvilket av Killers karaktertrekk likte du aller best å spille?
Jeg tror ikke jeg kan sette fingeren på én ting. Hele rollefiguren er veldig kompleks. George og jeg skrev ned en masse om alt som hadde skjedd. Vi gikk gjennom alt fra fysisk fremtoning til følelsesmessig forfatning. Det endrer seg fra et øyeblikk fra det neste – han stenger folk ute og lukker seg inne, og så kommer han tilbake, så det er ikke én stor ting jeg kan sette fingeren på. Jeg synes bare det var fantastisk å bygge opp rollen med George fra begynnelsen av. Vi bygget en ny mann som jeg aldri har møtt før. Det var fabelaktig å gå gjennom.

Dette er en stor film. Du har ikke mye erfaring på dette området ...
Ikke i det hele tatt. Jeg har hatt kjempeflaks. Når som helst nå kommer alle til å innse at jeg ikke aner hva jeg driver med ... I begynnelsen sa de: “Vi vil ha en stor filmstjerne til å gjøre dette ...” Og så gikk jeg, dumdristig som jeg er, inn i rommet, og de sa: “Greit, vi tar ham”. Men alle har vært helt fantastiske gjennom hele prosessen, og veldig hjelpsomme. Det var et lykketreff at jeg skaffet meg denne rollen, spesielt siden jeg ikke hadde vært her særlig lenge og ikke hadde noen erfaring i det hele tatt, unntatt med en liten serie hjemme i England (for BBCs Lark Rise To Candleford).  Jeg kom rett fra teaterskolen – jeg flyttet til New York for et år for å studere ved Strasberg-skolen. Jeg bestemte meg for å ikke gjøre sesong nummer to av serien, og dro til New York for å studere drama, siden jeg aldri har hatt noen opplæring. Jeg hadde aldri fått noen kunstnerisk undervisning, men hadde alltid villet få det – det var det eneste som gjorde meg lykkelig. Jeg forlot teaterskolen for å dra til bake til London og gå på LAMDA, og så skjedde alle disse sinnssyke tingene, og jeg fikk denne jobben! Jeg tror det er veldig viktig for en skuespiller å ikke tenke: “Jeg har dette i boks, så jeg kan slappe av”, for jeg tror ikke at noen kan slappe av noen gang. Spesielt som skuespiller – du må fortsette å lære og oppleve og kjenne begrensningene dine, og vite hvor langt du kan gå som skuespiller, og fortsette å følge opp.

Har det å være midt i en stor actionfilm gått etter forventningene?
Jeg hadde ingen forventninger. Det har vært en helt utrolig opplevelse, det har det virkelig. Å få jobbe med disse utrolige folkene, og at de har tatt imot meg og sagt: “Hei, vi aner ikke hvem du er, men velkommen om bord!” Det har vært fantastisk. Jeg ante ikke at jeg kom til å lære så mye ved å være i nærheten av disse personene. Hver dag finner du ut noe nytt ved å være på innspillingen, og andre dager føler du at du ikke klarer oppgaven, men så kommer noen og klabber til deg i hodet, og så gjør du det.   

Får vi se deg drepe noen?
Du får vente og se! Det ville vel vært skuffende hvis ikke, eller hva?

Hvordan fant denne rollen deg?
Jeg gikk på audition som alle andre, jeg var inne en tre–fire ganger. På den første auditionen satt jeg der mens George var helt taus. Han bare stirret på meg. Jeg reiste meg og gikk, og tenkte: “F... Jeg har ødelagt alt”. Da jeg var på vei hjem, ringte jeg kjæresten min og sa: “Vi må filme det igjen i kveld og sende det til ham i morgen tidlig så han får det, for jeg kludret det til ...” Men da jeg kom hjem, fikk jeg telefon om at han ville ha meg tilbake neste dag. Jeg gjorde én audition til, og så fløy jeg tilbake til London. De fløy meg tilbake hit på nyttårsaften for at jeg skulle møte Dwayne, som var utrolig. Da jeg satt på flyet på vei til LA, spurte en dame meg hvor lenge jeg skulle være i LA. Én dag, sa jeg. Hun spurte hva jeg skulle, og jeg sa: “Jeg skal skyte The Rock.” Hun var taus resten av flyturen. Slik var det å være meg! Vi møttes på kontoret til Sarah Finn, produksjonslederen, og alle var der. Vi gjorde en scene sammen, og gjentok den igjen og igjen og satt og snakket om den. Siden vi ikke ser hverandre hver måned, var det utrolig å komme sammen og sitte og snakke om rollefiguren. Det er så mye som foregår med ham, og det var fascinerende. Klokken var tre om ettermiddagen.

Gikk dere ut og festet etterpå?
Nei, jeg dro rett til LAX, satte meg på flyet igjen og landet i London på første nyttårsdag, til et hus fullt av fyllesyke folk. Men det var definitivt verdt det!

Hvordan er det å jobbe med Dwayne Johnson?
Han er utrolig! Han er en fantastisk mann. En av de snilleste og mest hjelpsomme personene jeg har møtt. Han var på team Ollie helt fra begynnelsen av. Og han er glimrende, en praktfull skuespiller. Mange tror at han bare er fribryter, men han er fantastisk. Du lærer veldig mye ved å jobbe med ham. I begynnelsen tviler du på alt du gjør, det er naturlig. Men fra dag én fortalte han meg at jeg ikke skulle tvile på meg selv, bare gjøre det, og det var det beste han sa til meg.  

Kjente du til arbeidet hans?
Ja, noe av det. Da jeg var liten, husker jeg at jeg så ham i Mumien vender tilbake og tenkte: “Jøss, han er fantastisk”. Han lager kjempebra filmer. Jeg har en guddatter som elsker ham, og alle vennene mine i London er misunnelige. Men han er ikke slik du forventer at han skal være. Han er fantastisk. Og Billy Bob er også helt utrolig. Han kan lære deg alt om skuespilleryrket.

Har du scener sammen med ham?
Ja ... men det kan jeg ikke snakke om (latter). Det er tre helt ulike historier som flettes sammen. Det føles som om du lager din egen vesle film.

Hvor mye research gjorde du selv?
Helt fra jeg leste manuset, begynte jeg å lese om bipolare lidelser. Han har et misdannet bein, og jeg har et nært familiemedlem med samme problem. Du må gå gjennom en rekke kirurgiske prosedyrer i ung alder. Det er roten til problemene hans. George satte seg ned med meg og spurte meg hvor jeg trodde han kom fra og hva som var bakgrunnshistorien hans, og jeg la ut i det vide og brede om ideene mine. Vi fant ut at vi var helt enige uten at han hadde sagt noe, så jeg gjorde mye research. De fløy meg ut hit i januar, og vi begynte ikke å filme før i midten av februar, så jeg hadde en drøy halvannen måned her. De trente meg opp og fikk meg til å trene med pistol, gjøre yoga og vekt- og kamptrening, og alt dette var veldig viktig. Mye trening! Du må kjenne personen. Jeg pleide å være rolig og avslappet, men nå som jeg spiller denne fyren hele tiden, har det blitt vanskelig å roe ned. Men det var 100 % verdt det. Jeg går gladelig gjennom dette hver dag, og kommer gjerne hjem og sier (tullegriner): “Jeg klarer ikke mer, alt er galt med meg!”

Er rollefiguren din halt?
Nei, de har gjort en utrolig jobb med arrene i sminken, de er utrolige. Det er en hoftemisdannelse som de retter opp når du er fem år med en serie av inngrep. Arrene utvider seg når du vokser fordi du er så liten når inngrepene gjøres. Dermed blir de ganske fremtredende, og dette er en konstant påminnelse for ham om det som gikk galt for ham.  

Si litt om bilen ...
Det er en fabelaktig bil! Det er en Ferrari, og jeg har aldri kjørt en fin bil i hele mitt liv. Vi dro til en bilbane så de kunne lære meg å kjøre dette beistet, og jeg var nokså nervøs. Jeg har aldri kjørt en bil som ikke begynner å skramle når du kommer over 100 km/t! Det var også fint å sette seg i en bil med klimaanlegg! I England kjørte jeg en Renault Clio. Det var en fin oppgradering.

Maggie nevnte en “kjemilesning”. Hvordan gikk det?
Det var veldig morsomt – de kalte meg inn og fikk meg til å lese med rundt ti forskjellige jenter. Jeg hadde fremdeles ikke fått rollen, så jeg visste ikke hva jeg gjorde der. Så kom Maggie inn, og vi gjorde en scene sammen – jeg hadde aldri sett Lost, så jeg visste ikke hvem hun var. Jeg satte meg på et fly til New York den kvelden, og drømte om auditionen vår. Hun er helt perfekt. Det ville vært lett å spille en blond berte i den rollen, men hun gjør det på en frisk og intelligent måte.
Filmforumet.no ønsker en bred debatt om våre artikler og videoer, men har regler for dette:

Hold deg til emnet, skriv i vanlig og sivilisert form. Vis god folkeskikk - unngå banning, SKRIKING, hets og reklame. Banning er ikke tillatt. Du kan ikke skrive kommentarer om etnisk gruppe, kjønn, seksuell legning, politiske tilhørighet, yrke eller religion om det mangler relevans. Personangrep eller ærekrenkende innlegg er ikke tillatt. Filmforumet.no har ikke publiseringsplikt og kan i praksis slette enhver kommentar eller stenge for debatt.

Vi gjør oppmerksom på at kommentarsystemet lagrer IP-adressen som benyttes ved skriving av kommentarer.

Se retningslinjene i sin helhet her
Annonse