Annonse

Filminfo og video

Cobra

I en verden hvor de kriminelle får stadig sterkere rettigheter står politiet stadig mer maktesløse tilbake. Til tross for at det bare i USA skjer ett drap hvert 24 minutt og 250 voldtekter i døgnet slipper de kriminelle ut like fort som de blir hanket inn. For politimannen Cobra stiller saken seg annerledes; med en "skyt først og lest opp rettighetene senere"-innstilling er han mannen de ringer først når ting virkelig går ad helvete og når en gruppe kriminelle organiserer seg med det mål for øye å lage kaos og anarki for å styrte den verda vi kjenner er Cobra den eneste som er i stand til å møte de på deres egne premisser.

Basert på historie av Paula Gosling har Sylvester selv skrevet manuset til denne filmen og nå i ettertid kan det være på sin plass å stille visse spørsmål rundt motivasjonen hans. I et samfunn hvor de kriminelle tok stadig mer av spalteplassen mens lovlydige borgere følte seg stadig mer truet trengte folket en helt, men hvor f.eks. Rambo var så ekstrem at det bare var artig og Rocky var selve definisjonen på den amerikanske drømmen er Cobra deres onde - og relativt - ensformige karikatur av en stebror. Historien i seg selv er så pære enkel at den strengt tatt ikke fungerer overhodet om man ønsker å få noe ut av filmen. Cobra så vel som de kriminelle er endimensjonale tvers igjennom og enten er man en ond drittsekk av en blodtørstig rang eller så er man en misforstått helt som er litt for glad i å skyte de kriminelle.  

Allikevel er det - skremmende nok - en slags omvendt moral over denne filmen om man ser den i tråd med tidsperioden hvor den ble laget. For hva skal man gjøre når de kriminelle går fullstendig amokk og man selv skal forholde seg til et lovverk som ikke levner noe rom for skikkelig rettferdighet? Tenker man i de baner i dag så blir man vel strengt tatt satt inn sammen med de kriminelle! Samtidig er også Cobra er slags fallent monument over filmindustrien på 80-tallet. I en periode hvor samfunnet ble stadig mer tolerant og frisinnet fikk filmskapere så vel som regissører en gylden mulighet til å ta ting helt ut uten å tenke på det kvalitative inntrykket filmen kunne gi 30 år senere.

På en annen side; hvem er det som egentlig analyserer en film som Cobra? Her fokuseres det på Sylvester Stallone som denne übertøffe politimannen som kunne ha skremt Brynjar Meling på flatmark så vel Obama samtidig som han serverer noen av filmhistoriens desidert mest blodharry one-linere gjerne rett før han fyrer av ei salve mot en eller annen kriminell hvis fremtidsutsikter er alt annet enn lyse. Rundt han møter vi bl.a. den langbeinte modellen Brigitte Nielsen som den vakre dama som ser noe hun ikke burde ha sett, Brian Thompson i sedvanlig psykotisk stil og Lee Garlington som ei dame man absolutt ikke vil krøsse. Det er med andre ord ikke et overdrevent spennende rollegalleri vi her får servert.

Dessverre for Cobra sin del så makter den ikke til tross for sitt ukompliserte utgangspunkt og voldsforherligelse å by på noe utover Stallone. Regissør George P. Cosmatos får ikke gjort så mye i mellom actionscene takket være det intetsigende manuset sentrert rundt et knippe fullstendig uinteressante rollefigurer og når det først skal smelle til så hjelper det lite at Stallone er tøffheten selv når actionscenene føles en smule kastrerte. Her skal skurkene foretrekke kniver og økser, men hvor i alle dager ble det av den brutale volden de liksom skal utøve? Når Stallone så endelig går ansikt til ansikt med sjefsjævelen mot slutten av filmen er det lett å tenke at volden faktisk var råere i Power Rangers sine mørkeste øyeblikk.

Lyd
Det er alltid trevelig når displayet på recieveren viser DTS-HD Master, men like trevelig er det ikke når lydsporet viser seg å ikke være bedre enn ett tilårskommet Dolby Digital spor. Surroundkanalene utnyttes på det minimale og foruten ett par pistolskudd var det fælt lite som skjedde bak meg. I front så skal lydsporet har skryt på at det i alle fall maktet å by på et godt stereobilde hvor i det minste stemmer hørtes til dels naturlige ut (les: Stallone og Nielsen høres naturlige ut, resten høres anemiske ut) mens actionscenene har altfor mye sprut i øvre presensområde og fremstår som litt i overkant skarpe i lyden.

Bilde
Når en film er spilt inn 30 år tidligere med utstyr av typen "så som så" er ikke restaureringsarbeidet alltid like lett men i dette tilfellet er det helt akseptabelt det som blir presentert. Bildet heller mer mot den mjuke enn den skarpe enden av skalaen men allikevel er skarpheten - og derfor også detaljnivået - mer enn godt nok til at det ikke fremstår som drømmen til en rosablogger mens fargene i alle fall ikke flyter over i hverandre og man slipper også etterslep.

Konklusjon
Med en idiotforklart historie, et syn på vold som slettes ikke passer inn i 2011, kaktus-lignende karakterer og lite potente actionscener er Cobra rett og slett en dårlig film rent teknisk. Likeså tar den seg altfor høytidelig til at den blir underholdene i ordets rette forstand, men til tross for dette er også Cobra et nostalgisk tilbakeblikk på en periode hvor filmskapere så vel som skuespillere ikke var redde for å droppe buksa og blotte sine overdimensjonerte baller. Stallone som den hardbarka purken som alltid har en blodharry one-liner på lur er i seg selv et krutegodt eksempel på dette begrepet Sylvester Stallone selv har blitt opp igjennom årenes gang.

Filmforumet.no ønsker en bred debatt om våre artikler og videoer, men har regler for dette:

Hold deg til emnet, skriv i vanlig og sivilisert form. Vis god folkeskikk - unngå banning, SKRIKING, hets og reklame. Banning er ikke tillatt. Du kan ikke skrive kommentarer om etnisk gruppe, kjønn, seksuell legning, politiske tilhørighet, yrke eller religion om det mangler relevans. Personangrep eller ærekrenkende innlegg er ikke tillatt. Filmforumet.no har ikke publiseringsplikt og kan i praksis slette enhver kommentar eller stenge for debatt.

Vi gjør oppmerksom på at kommentarsystemet lagrer IP-adressen som benyttes ved skriving av kommentarer.

Se retningslinjene i sin helhet her
Annonse