Annonse

Filminfo og video

Grown Ups

Da deres gamle basketballtrener dør, samles fem tidligere venner på sitt gamle sommerferiested ved sjøen for å delta i begravelsen. Det blir en helg hvor de deler gamle minner, og skaper nye.

Her treffer vi noen ganske forskjellige personligheter, vi har den rike og suksessfulle Lenne (Sandler) som ankommer feriestedet sammen med sin like suksessfulle kone Roxanne (Hayek) og deres noe bortskjemte barn. Så har vi Eric (James), hans kone Sally (Bello) og deres barn. Den hjemmeværende Kurt (Rock), hans arbeidende kone Deanne (Rudolph), deres to barn og svigermor treffer vi også. Rob (Schneider) kommer med sin nye kone Gloria (Van Patten), hun er litt eldre enn han, noe som ikke går upåaktet hen hos de andre kameratene. Til sist har vi den evige ungkaren Marcus (Spade). Gjengen er samlet igjen og det er klart for en helg ved sjøen.

Jeg får bare innrømme det med en gang: Jeg er svak for Adam Sandler sine filmer. De har mye bæsj, tiss og prompehumor, her i denne filmen har de i tillegg med seg litt bløtkakehumor i form av ei gammal tante som lander med hodet først i kakefatet. Og jeg ler. Jeg ler så tårene triller og jeg nesten tisser i buksa. Nå har jeg sett filmen et par ganger, og jeg ler bare mer og mer, for det første er det ting jeg kanskje har gått glipp av og som jeg oppdager, og så har vi det at jeg vet hva som kommer, og flirer et par sekunder før det skjer. Jeg rett og slett elsker filmen! Jeg elsker at de har slengt inn Buscemi i en birolle. Jeg elsker når gjengen drar på badeland. Jeg kunne ramset opp hver scene i filmen, men det er å spoile for mye, så du får heller se den selv.

Filmen har selvsagt også en litt dypere side. Det skal ikke så mye til for å finne den, den stikker ikke så alt for dypt heller, men er jo et greit poeng i denne filmen. Det går på hva som er viktig her i livet, på kjærlighet, noe på selvrealisering og selvfølelse.

Storyen er tynn. Og vi har sett det før, dog i en noe mer voksen innpakning, da i form av Indian Summer fra 1993 bl.annet. Men, selv om plotet er sånn ca det samme, kan ikke filmene sammenlignes. Når man setter seg med en film som er regissert av Dennis Dugans som også står bak Happy Gilmore, I now pronounce you Chuck and Larry, You dont mess with the Zohan - for å nevne noen, så forventer du deg ikke all verdens kvalitet og store skuespillerprestasjoner. For noe Oscarmateriale er verken filmen eller skuespillerne. Men, god underholdning synes jeg allikevel det er. Så har du sansen for Sandler og liker litt barnslig humor, så se den.
Filmforumet.no ønsker en bred debatt om våre artikler og videoer, men har regler for dette:

Hold deg til emnet, skriv i vanlig og sivilisert form. Vis god folkeskikk - unngå banning, SKRIKING, hets og reklame. Banning er ikke tillatt. Du kan ikke skrive kommentarer om etnisk gruppe, kjønn, seksuell legning, politiske tilhørighet, yrke eller religion om det mangler relevans. Personangrep eller ærekrenkende innlegg er ikke tillatt. Filmforumet.no har ikke publiseringsplikt og kan i praksis slette enhver kommentar eller stenge for debatt.

Vi gjør oppmerksom på at kommentarsystemet lagrer IP-adressen som benyttes ved skriving av kommentarer.

Se retningslinjene i sin helhet her
Annonse