Nytt blikk på gammel film: Heksene i Eastwick
Nytt blikk på gammel film: Heksene i Eastwick
Om kvinner, menn, hekser og annet faenskap.
En av 80-tallets store filmer er denne komedien basert på John Updikes roman. Vi møter tre kvinner som alle har sine tap å forholde seg til og som er i ferd med å redefinere seg selv. De møtes hver torsdag og prater om tingenes tilstand. Denne dagen er ting litt annerledes, de bruker kvelden til å beskrive den ideelle mannen. Det tar ikke lang tid før det dukker opp nettopp en slik mann. Så var spørsmålet om denne perfekte mannen er så perfekt som de ville ha det til. Han legger seg etter dem alle ender til slutt opp med sitt eget lille harem. Etter hvert utvikler det seg en kamp mellom han og kvinnene. Hvem vinner?

Enda en film fra 80-tallet er klar på Blu-ray og godt er det. Det første man merker seg er at lyden og musikken faktisk ikke er så verst. Så man skjønner at den ble nominert til Oscar for lyd og musikk. Det er derimot ganske forunderlig at det ikke var noen nominasjoner til skuespillerne, de gjør nemlig også en fabelaktig innsats. Det er forfriskende å se Cher fremstå naturlig og uten et halvt tonn plastikk i ansiktet og hun presterer relativt bra. Hun og Nicholson har faktisk den beste kjemien i filmen. De utnytter hverandre utrolig godt i de scenene hvor de er sammen. Det er også disse to som har noen av de kjappeste replikkene i filmen. Susan Sarandon imponerer som den forknytte Jane som etter hvert slår seg helt løs. I rollen som Sukie finner man Michelle Pfeiffer som har gjort det å fremstå som uskylden selv til en kunstart.

Historien i seg selv er ganske interessant og tar deg med til småbyen og alle dens paranoide og eksentriske karakterer. Litt sånn som vi ser på landsbygda her i Norge i dag. Det skal også sies at hvem som helst sikkert hadde gått litt gale av å bo i Eastwick. Filmens regissør George Miller har gjort en god jobb sammen med manusforfatter Michael Cristofer. Dessverre har ingen av dem klart å følge opp og markere seg noe voldsomt i filmverden etter dette prosjektet.

Da denne filmen kom ut i 1987 hadde jeg null inspirasjon til å se den men det kan ha noe med at jeg bare var 11 år den gang. På mange måter er jeg glad for at jeg ventet med å se den, for jeg tror ikke hadde klart å sette pris på galskapen i denne filmen den gang. Det var kun et punkt i filmen hvor jeg famlet helt av lasset og syns det hele ble for dumt, og det var når Nicholson faktisk blir hvit utgave av Hulk og ting tar helt av. Ellers er det morsomt, litt hysterisk og litt langdrygt. Kanskje tv-serien Eastwick fra 2009 kunne vært verdt å få med seg? Galskap er alltid best i små doser.

Karakter: 4 av 6
Klikk her for relatert filminfo og video
Filminfo og video
Denne artikkelen er printet ut fra Filmforumet.no
Filmforumet.no ønsker en bred debatt om våre artikler og videoer, men har regler for dette:

Hold deg til emnet, skriv i vanlig og sivilisert form. Vis god folkeskikk - unngå banning, SKRIKING, hets og reklame. Banning er ikke tillatt. Du kan ikke skrive kommentarer om etnisk gruppe, kjønn, seksuell legning, politiske tilhørighet, yrke eller religion om det mangler relevans. Personangrep eller ærekrenkende innlegg er ikke tillatt. Filmforumet.no har ikke publiseringsplikt og kan i praksis slette enhver kommentar eller stenge for debatt.

Vi gjør oppmerksom på at Disqus-systemet lagrer IP-adressen som benyttes ved skriving av kommentarer.

Se retningslinjene i sin helhet her
På forsiden nå