Annonse

Filminfo og video

Wall Street 1 & 2

Dobbel dose Gekko.

Karakter

4 
Er det noe Gordon Gekko liker bedre enn penger og vakre damer, så er det å forme unge menn til hensynløse finanshaier. I Wall Street er den unge leireklumpen Bud Fox spilt av Charlie Sheen som den gang var en av Hollywoods kjekkeste og sønn av Martin Sheen som også spiller hans far i filmen. I Money never sleeps er det Jacob(Shia LaBeouf) som har den tvilsomme æren av å jobbe med Gekko etter at han igjen er en fri mann. Nå er det også mer personlig, fordi Jacob er nemlig forlovet med Gekkos datter som skyr faren verre en pesten. Men ser man Bud Fox og Jacob opp mot hverandre så er det ingen tvil om at Bud Fox fremdeles er best. Bud Fox er mer dynamisk og han er en karakter man lett får sympati for, slik historien selvsagt legger opp til det. Jacob er en glattere karakter som ikke har på langt nær samme "dybde" som Bud Fox.

Michael Douglas eier begge filmene, det er ingen tvil om at han er som skapt for denne rollen. Han portreterer den arrogante drittsekken Gekko rent mesterlig og får han til å fremstå like sleip og glatt som et vått såpestykke. Det hjelper jo selvsagt at han spiller mot rene talenter i begge filmene. Daryl Hannah spiller den kvinnelige interiørarkitekten som Bud Fox etterhvert legger sin elsk på og James Spader spiller advokatkompisen til Bud Fox. I Money never sleeps ser du blant annet James Brolin og Frank Langella briljere.

Når det gjelder selve historiene er fremdeles den første best. Den andre er mer preget av intriger, finansspråk, lite mennesklighet og langdryge scener. Der den første har klart å få varmen inn i finsansverden, tar den andre kulden i miljøet helt ut. Den første filmen skorter desverre noe på at bildene til tider kan være veldig mørke og blurry, mens den andre har en knivskarp finish. Lyden på Wall Street er faktisk veldig bra til å være fra 1987, de har klart å få den relativt tydelig og skarp noe som er et pluss.
Musikken i begge filmene er bra og godt satt sammen.

Sånn alt i alt må jeg si at den første filmen er mye kjekkere enn den andre. Jeg måtte sette på den andre 2 ganger får å komme igjennom den, den er litt kjedelig og full av finansspråk og termer man ikke har interesse for med mindre man faktisk er på Wall Street. Scenene er ekstremt lange noen ganger, uten at det egentlig har noen hensikt.
Nummer to mangler dessuten en del av det menensklige aspektet som er tydelig i Bud Fox sine dilemma i første. Men for alt i verden, begge to er seerverdige.

Filmforumet.no ønsker en bred debatt om våre artikler og videoer, men har regler for dette:

Hold deg til emnet, skriv i vanlig og sivilisert form. Vis god folkeskikk - unngå banning, SKRIKING, hets og reklame. Banning er ikke tillatt. Du kan ikke skrive kommentarer om etnisk gruppe, kjønn, seksuell legning, politiske tilhørighet, yrke eller religion om det mangler relevans. Personangrep eller ærekrenkende innlegg er ikke tillatt. Filmforumet.no har ikke publiseringsplikt og kan i praksis slette enhver kommentar eller stenge for debatt.

Vi gjør oppmerksom på at kommentarsystemet lagrer IP-adressen som benyttes ved skriving av kommentarer.

Se retningslinjene i sin helhet her
Annonse