Annonse

Filminfo og video

PAX

PAX er Annette Sjursen sin andre store norske spillefilmen, denne gangen med aktuelle tema som for eksempel organdonasjon. Filmen handler om syv mennesker som er på en flytur. Alle har sin historie og sine tanker å forholde seg til når det begynner å brenne i motoren på flyet. Er det over? Er det noe de skulle ha gjort før det er helt slutt?

Flyskrekk?
Dette er en psykologisk og intrikat reise inn i menneskets sinn, i situasjoner der de blir konfrontert med sin egen død. Hva er det som betyr noe i de siste øyeblikkene? En slik film krever mye av skuespillerne, og av regissøren. Det er store spørsmål det dreier seg om og det skal litt til for å ikke se ut som om man gaper over for mye. Produksjonen har tatt tid og har vært kostbar, blant annet for å få effektene til å sitte. For skuespillerne var noe av det vanskeligste å forholde seg til å sitte i flysetene i 3 uker i strekk. Ifølge Kristoffer Joner var det en utfordring men det var også et ekstremt godt samarbeid med regissøren Annette Sjursen.
-    Det var en utfordring fordi det var en stor rigg og mange mennesker å forholde seg til hele tiden. Vi hadde hele tiden samtaler med regissøren for å finne hennes visjoner for karakterene våre. Det handler om å forstå hverandre.
Men Joner var også en av flere på settet som ironisk nok hadde litt trøbbel med flyskrekk noe han selv er veldig tydelig på og ler litt av selv også mens han svarer oss.
-    Flyskrekk? Ja, det er jo ganske kjipt å falle ned.

Ellen Dorrit Pedersen som spiller journalisten Kathrine i filmen sier hun selv er velsignet med et fleksibelt sinn, noe hun ler godt av selv.
-    Flyskrekk har jeg ja, men det er blitt bedre, nå flyr jeg i hvert fall innefor Europa, med hjerte i halsen noen ganger, men jeg flyr i hvert fall. Men det skal sies, jeg er redd for forskjellige ting på forskjellige tider. En gang var jeg til og med redd danskebåten! Jeg tror rett og slett at frykt er hjernens måte å underholde seg selv på noen ganger.

Annike Von Der Lippe spiller flyvertinnen som har flyskrekk, en rolle hun selv syns var veldig fascinerende. Hun har ikke flyskrekk selv men hun frykter andre ting som for eksempel mennesker uten empati.
-    Det er mange ting som kan gjøre en redd. Jeg er redd mangelen på empati og håper at jeg noen gang slipper å oppleve en massepsykose slik som den på Titanic. Det som kommer frem i folk i slike krisesituasjoner er skremmende.

Velger vi selv?
En stor del av filmen handler også om skjebnen. Hva er det som gjør at alle disse menneskene havner på dette spesifikke flyet og hvordan påvirker det dem? Det er klart at man som skuespiller i en slik film tenker over litt av problematikken rundt nettopp skjebnen. Kyrre Haugen Sydness spiller kirurgen som har mistet sin første pasient, og han hadde mange tanker om akkurat dette.
-    Jeg tror at man legger mye til rette selv. Slik som Paulo Coelho sier; ønsker man ting sterkt nok så vil det skje. Ikke nødvendigvis fordi man ønsker det, men fordi man faktisk jobber hardt for å oppfylle det ønsket. Så jeg tror på mange måter at vi alle velger vår skjebne.

Å donere eller ikke?
På flyet er det også et hjerte som er på vei til en ung mor, så organdonasjon er selvfølgelig også noe vi må prate med skuespillerne om. De fleste av dem var veldig positivt innstilt til nettopp dette. Kristofer Joner syns at organdonasjon er en fantastisk ting som han er 100% for og tar selvkritikk for at han ikke har signert donorkortet enda. Samuel Fröler som spiller fotografen hadde også sitt å si om dette.
-    Samboeren min jobber i helsevesenet så hun er jo i situasjoner der hun ser hva dette kan bety for andre. Jeg har ikke selv fylt ut kortet enda, men jeg tenker som så at når jeg er død så trenger jeg jo ikke kroppen min lenger. Hvis den kan gi liv til andre, hvorfor ikke?

Siden Sydness skulle spille lege var han også gjest hos en lege på rikshospitalet i 3 dager. Her fikk han blant annet overvære en operasjon. Dette var en av de største opplevelsene hans ved innspillingen.
-    Det er fantastisk at det går an, at jeg kan gi deg mitt hjerte eller lever, hvis du skulle trenge det. At man kan gi et annet menneske livet i gave på den måten. Det er fantastisk. Jeg har ikke signert donorkort enda, men jeg vurderer det veldig sterkt. Det handler ikke om at jeg ikke vil, men for meg ligger min død forhåpentligvis langt frem i tid.
Å ta stilling til organdonasjon er ikke noe man gjør på sparket. Det kreves at man tenker over ens egen død, ens egen kropp og ens egen fremtid. Det er ikke alltid like lett. PAX er en film som tar for seg de litt dypere tema, og de vanskelige problemstillingene som de fleste av oss må igjennom. Filmen har premiere 18 mars på norske kinoer!

Filmforumet.no ønsker en bred debatt om våre artikler og videoer, men har regler for dette:

Hold deg til emnet, skriv i vanlig og sivilisert form. Vis god folkeskikk - unngå banning, SKRIKING, hets og reklame. Banning er ikke tillatt. Du kan ikke skrive kommentarer om etnisk gruppe, kjønn, seksuell legning, politiske tilhørighet, yrke eller religion om det mangler relevans. Personangrep eller ærekrenkende innlegg er ikke tillatt. Filmforumet.no har ikke publiseringsplikt og kan i praksis slette enhver kommentar eller stenge for debatt.

Vi gjør oppmerksom på at kommentarsystemet lagrer IP-adressen som benyttes ved skriving av kommentarer.

Se retningslinjene i sin helhet her
Annonse