Annonse

Filminfo og video

Going the Distance

Going the Distance

Karakter

4 
Erin (Drew Barrymore) er servitør og bor i San Francisco. Hennes største drøm er å bli ansatt som journalist, og når sommeren kommer får hun lærlingplass hos en større avis i New York. Her møter hun Garrett (Justin Long) og i løpet av sommeren blir de vilt forelsket. Men når høsten kommer er Erins tid som lærling over, og hun må reise tilbake til San Francisco. Garrett er bundet til jobben sin i et plateselskap i New York, og gjennom utallige telefonsamtaler (inkludert forsøk på telefonsex), sms-er og noen få besøk prøver de å få langdistanseforholdet deres til å fungere. Det skal vise seg at det ikke bare er lett når de har venner og familie som ikke støtter dem, dårlig råd og tid til å besøke hverandre og fristelser på hver sin kant.

«Going the distance» begynner litt som andre romantiske komedier, men med litt «sterkere» og mer direkte språk. Dette reflekteres også i den første virkelig morsomme scenen som kommer kort tid etter at filmen er begynt, hvor Garrets kompiser diskuterer hvorvidt man kan gi seg selv en blowjob eller ikke. Man kan trygt si at manusforfatterne ikke har prøvd å skrive en film for barn. Gjennom hele «Going the distance» blir man presentert for «grove» historier, vitser og situasjoner, og man konstaterer ofte flaut, og med et smil om munnen, at man kjenner seg igjen i mange. Det er nettopp dette som gjør filmen til en over middels god romantisk komedie. Gjenkjennelsesfaktoren i mange av problemene som oppstår og situasjonene som menneskene havner i er stor, og filmen har en mye mer original og up-to-date historie enn jeg har sett i mange liknende filmer. Forviklingene som oppstår mellom Erin og Garrett er imidlertid ikke av den mest originale sorten, og her kunne man kanskje gjort historien litt mer interessant.

Verken Drew Barrymore som Erin, eller Justin Long som Garrett, gjør noe mer enn ok hovedroller. De blir nok løftet en del av et morsomt og velfungerende manus. Barrymore har et noe monotont tonefall og få strenger å spille på. Det er imidlertid gledelig å se Kristen Schael i en liten rolle som bartender. Hun er stort sett sjarmerende uansett hva hun spiller i. Charlie Day og Jason Sudeikis, som spiller Garrets kompiser, er de store skuespillerhøydepunktene i filmen. De gjør de morsomme scenene enda morsommere.

«Going the distance» har selvfølgelig sine doser klisjèer, som de fleste andre romantiske komedier. Allikevel klarer filmen å være tidvis rørende og søt, og fremstillingen av forholdet mellom Erin og Garrett blir gjort på en original og varm måte som man kan kjenne seg igjen i. Selve temaet som filmen handler om, langdistanseforhold, er også i seg selv interessant, tross en noe brå avslutning og «løsning» på problemene. «Going the distance» er morsom, og klarer å få seeren engasjert. Det er ikke en episk film som kommer til å gå ned i historiebøkene, men den er underholdende og definitivt verdt en titt for de som allerede liker denne typen filmer!
Filmforumet.no ønsker en bred debatt om våre artikler og videoer, men har regler for dette:

Hold deg til emnet, skriv i vanlig og sivilisert form. Vis god folkeskikk - unngå banning, SKRIKING, hets og reklame. Banning er ikke tillatt. Du kan ikke skrive kommentarer om etnisk gruppe, kjønn, seksuell legning, politiske tilhørighet, yrke eller religion om det mangler relevans. Personangrep eller ærekrenkende innlegg er ikke tillatt. Filmforumet.no har ikke publiseringsplikt og kan i praksis slette enhver kommentar eller stenge for debatt.

Vi gjør oppmerksom på at kommentarsystemet lagrer IP-adressen som benyttes ved skriving av kommentarer.

Se retningslinjene i sin helhet her
Annonse