Annonse

Filminfo og video

Moulin Rouge!

For hvor gårsdagens prangende storheter var det stiligste man kunne se er det lett å glemme de etterhvert som tiden går, filmbransjen utvikles og filmene blir større og mer prangende slik at det stadig kreves enda mer av filmene før de gir ett ønsket inntrykk og en sjelden gang kommer det da også noe så bra at det brenner seg fast i vår underutviklede hukommelse. Om det gjelder Baz Luhrmann's Moulin Rouge er noe annet for mange vil glatt påstå at dette er en film man husker! Eller kan det være slik at moderne mesterverk innenfor musikalsjangeren som for eksempel Burlesque har gjort Moulin Rouge til en forglemmelig affære?
 
Bohemen Christian hvis livsverdier er kunst, poesi, livsglede og ikke minst kjærlighet trosser sin far og setter kursen mot Paris - byen hvor den ekstravagante klubben Moulin Rouge har sitt tilholdssted. Men for en lurvete bohem er Moulin Rouge en drøm så vel som et mareritt avhengig av hvilken side av inngangsdøra man befinner seg på. Med hjelp fra en særegen og fornøyelig vennegjeng makter Christian det untekelige; han sniker seg inn på Moulin Rouge under dekke av å være en engelsk manusforfatter mens hans egentlig motiv er den magiskt vakre Satine - selve juvelen i dette kobbelet med lettkledde og sjarmende jenter som danser gjestene ned på kne. For en bohem av lurveste sort er det imidlertid ikke bare bare å fange hjertet til en levende diamant på to bein - spesielt ikke når en av byens rikeste klyser har satt sitt blikk i hun. Bohem skal møte overflødighet, menneskelig pågangsmot skal møte penger og ikke minst skal to hjerter møtes under en eksplosjon av følelser og dans som vil forandre historien en gang for alle.
 
En musikal handler som oftest om kjærlighet og hvorfor ikke? Se for deg en sluttscene i en film hvor helten bryter ut i en pompøs og tidløs dans til udødelige toner mens han banker livsskiten ut av skurken! - It's just not gonna happen! Så spørsmålet i forhold til en musikal har aldri vært om kjærligheten skal være sentral eller ikke, men heller hvordan i huleste man skal presentere på det måte som ikke bare får publikumet til å smile men også huske filmen selv etter at det har kommet to dusin kloner. FilmSKAPER Baz Luhrmann har i motsetning til mange sin helt egne oppfatning av hvordan han skal få til dette; skap ett par ekstra gir og kick dem inn første scene, gjør alt så gedigent at alt annet vil bleikne i forhold og overgå publikummets villeste fantasier - hvis de har hjerte til det.
 
For det er ikke til å legge skjul på at Baz' og Moulin Rouge's største - og faktisk ene av bare to - problemer er dette nesten skremmende høye tempoet i korte øyeblikk kan fremstå som i overkant masete, på en annen side er få filmer perfekte mens det andre er mannens stormannsgale ambisjoner kombinert med hans ekstreme forkjærlighet for klassiske klisjeer som gjør det hele såpass for godt til å være sant at det er vanskelig leve seg helt og holdent inn i filmen. På den ene siden er den såpass romantisk anlagt at den fremstår på en drøm mens den på den andre siden er såpass ekstrem at det er vanskelig å drømme seg bort i den.
 
Heldigvis er disse to sidene ved filmen grundig maskert av Luhrmann's ekstravagante gigantomani i alle ledd! Få av oss som ser denne filmen har faktisk vært tilstede i Paris anno 1900 men jeg har vel mine seriøse tvil om det var akkurat slik det så ut! Med Paris som et elegant utgangspunkt har Baz selv leiket seg grundig med den generelle arkitekturen og skaper en slags eventyrisk setting løst forankret i virkeligheten for sin pompøse kjærlighetshistorie. Men hvor Paris kanskje ser ut som arkitektonisk syretripp er det ingenting i forhold til hva som befinner seg innenfor dørene til Moulin Rouge; det nærmest eksploderer i en overpotent fargeorgie unnfanget under en seriøs lsd-preget kveld! Under Luhrmann's regi blir dette alt annet enn traust, anonymt og kjedelig for om fargespillet i seg selv er imponerende er det ingenting mot selve kostymene og settingen som har satt en standard for musikaler som få filmer har matchet i ettertid! Det er såpass gjennomført og grandiost at selv blaserte filmelskere kan få et kraftig anfall av hakeslepp.
 
I dette filmatiske drømmemiljøet trengs det selvfølgelig skuespillere - som det gjør i alle filmer og musikaler, men til forskjell fra en del filmer hvor det er artister som fremfører musikken mens relativt anonyme skuespillere spretter rundt som en gjeng duracellkaniner på speed har Luhrmann beriket Moulin Rouge med de to storhetene Nicole Kidman og Ewan McGregor i de to ledene rollene. Storheter fordi de ikke bare bekrefter nok en gang at de er par dyktige skuespillere med full kontroll men de synger også alt av sanger selv - og ikke bare det, de er forbasket flinke til å synge! Men for den som tror at de to kun synger ut strofer skrevet for filmen må tro igjen; i tråd med Luhrmann's visjon er soundtracket bygd opp av musikalversjoner av Madonna så vel som Elton John og Kiss kombinert med en god del dialog som også synges ut med den største selvfølgelighet.
 
Lyden
Let there be sound! - selvfølgelig er det for drøyt å dra paralleler mellom Luhrmann og den mytologiske figuren bak de berømte ordene "let there be light" men etter å ha sett Moulin Rouge er det nesten fristende å gjøre det allikevel for selv om Luhrmann ikke har stått for selve lydmiksingen så byr Moulin Rouge på så mange nivåer av lyd at teknikerne muligens har kost seg halvt ihjæl under tilretteleggingen for BD-utgaven. Selv om bakkanalene ikke utnyttes til det fulle er det som skjer i frontrekka så imponerende at selv undertegnede ble noe så der overrasket. I scener hvor dialogen ligger lavt i volum med en særegen ømhet presenteres det klart som dagen og når det smeller til er det en nesten uovertruffen sammenheng mellom alt, og ikke for å glemme den enorme snerten som befinner seg i nedre mellomtone/øvre bassnivå. De 8 12-tommerene i mine Swans F1.1F smekka til så hjertet hoppa gledelig over ett par slag bare for så å bli rystet av de dype frekvensene noen sekunder senere. Ser man bort fra den relativt sparsommelige bruken av bakkanalene er dette referansemateriale fra ende til annen.
 
Bildet
For alle som har sett Moulin Rouge på den første dvd-utgaven så er det ingen hemmelighet at denne fargerike syretrippen er et mareritt å presentere men hvor dvd-utgaven var et blasst kaos av farger er BD-utgaven en real fest hvor det sterke fargespillet kommer til sin fulle rett uten at det noen gang blir flatt eller rotete (altså lidene av fargeblødninger). Luhrmann's valg av originale kameravinkler og ustrakte bruk av green-screen resulterer også i et særdeles dynamisk bilde som flyter naturlig over skjermen mens skarpheten generellt er eksepsjonell - generelt fordi det i meget korte scener er noe i overkant uskarpt.
 
Konklusjon
Moulin Rouge er på mange måter en musikalsk naturkraft som foruten å ta hensyn til konvensjonelle regler for sjangeren dundrer inn over seeren med den største naturlighet mens skuespillere i toppform fremfører den ene til særs vellykkede låten etter den andre under en ekstravagant eksplosjon av farger skapt av en regissør som strengt tatt bryter ut av den tradisjonelle sjangeren og skaper en helt ny en (som nesten ingen har klart å få innpass i siden!) mens man som seer glatt overlevet det høye tempoet. For Moulin Rouge lykkes med det Luhrmann drømte om - det å kunne underholde publikummet såpass at de aldri glemmer filmen og som en avslutning på hans Red Curtain trilogi er Moulin Rouge så nær perfeksjon at den kan nytes gang på gang med partneren i armkroken.
Filmforumet.no ønsker en bred debatt om våre artikler og videoer, men har regler for dette:

Hold deg til emnet, skriv i vanlig og sivilisert form. Vis god folkeskikk - unngå banning, SKRIKING, hets og reklame. Banning er ikke tillatt. Du kan ikke skrive kommentarer om etnisk gruppe, kjønn, seksuell legning, politiske tilhørighet, yrke eller religion om det mangler relevans. Personangrep eller ærekrenkende innlegg er ikke tillatt. Filmforumet.no har ikke publiseringsplikt og kan i praksis slette enhver kommentar eller stenge for debatt.

Vi gjør oppmerksom på at kommentarsystemet lagrer IP-adressen som benyttes ved skriving av kommentarer.

Se retningslinjene i sin helhet her
Annonse