Annonse

Filminfo og video

Unstoppable

Den økonomiske veksten verda rundt krever stadig mer av de store selskapene for at lønnsomheten skal holdes etterhvert som fortjensten går ned og marginene blir trangere og trangere. I jernbaneverket er lite mer effektivt enn å sparke de gamle som har opparbeidet seg ei meget god lønn og heller ansette ferskinger som med sin startlønn er ekstremt billige i drift og ikke minst motiverte. Men ledelsens fokus på lønnsomhet får uante konsekvenser når en jernbanearbeider bryter flere av sikkerhetsrutinene når han skal flytte ett godstog med 39 vogner. Før noen skjønner hva som foregår raser 4500 tonn ukontrollert mot tett bebyggelse. For de to motsetningene Frank og Will blir det et umenneskelig kappløp når de blir det eneste som befinner seg mellom en lykkelig slutt og en grusom katastrofe med potensielt flere tusen døde.

Satt fullstendig i skyggen av sin bror Ridley Scott hvis gigantiske produksjoner har tatt pusten fra noen og enhver, vent nå litt, for det å ta pusten fra folk gjør også Tony Scott! Som en rød tråd fra Top Gun og Days of Thunder via The Last Boyscout til absolutte mesterverk som True Romance og Man on Fire har Tony Scott bemerket seg som hoffleverandøren av sitrende spenning i realistiske omgivelser hvor troverdigheten har parkert effekhysteriet langt ute på sidelinjen. Med Unstoppable har Scott fått servert et typisk Scott-måltid av manusforfatter Mark Bomback (Live Free or Die Hard, Race to witch mountain) men til forskjell fra tidligere filmer i samme sjangermessige gate finnes det her ingen dyp historie, ei heller finnes det noen glorifiserte helter skapt av klisjeer. Selve grunnhistorien er en forholdsvis enkel affære om et selskap som prioriterer helt feil og to ordinære menn som til de grader for unngjelde for dette. Men du verden for noen rammer denne filmen byr på! Det å konsentrere handlingen til et tog skaper en ikke helt ubetydelig følelse av klaustrofobi for med 4500 tonn som mostander kunne ikke Scott hatt et bedre utgangspunkt for å holde oss naglet til kinosetet.

Scott veksler nøysommelig mellom det førerløse toget, de to arbeiderne som gjør sitt ytterste for å stoppe det, den ekstreme mediedekningen og bakrommet hos eierne mens kameraføringen for det meste er av den håndholdte typen og innholdet er alt annet enn glorifisert. Her er det lett å dra paraleller tilbake til 70-tallet for selv om det ikke nødvendigvis skjer så utrolig mye ekstravagant på skjermen gjør Scott en formiddabel jobb med å bringe oss inn i dette marerittet ved å melke filmens detaljer for allt hva de er verdt. Det monstrøse toget på 4500 tonn får urealistiske aliens til å fremstå som en ubetydelig trussel i forhold der det durer frem og ødelegger alt i sin vei om det så være seg hestehengere eller togvogner som splintres. For å understreke filmens ultrarealistiske poeng (fuck CGI så lenge virkeligheta er råere!) krydrer Scott dette thrillerdramaet med arbeiderklassens eksistensielle problemer; den nærmest komunistiske ledelsen er nevnt men i kabinen til et av de to lokomitivene i fokus møter vi de nevnte Frank og Will - den ene gammel og vis, den andre ung og energisk; begge har de bagasje de fleste kan kjenne seg igjen i og begge har de jobbet rævva av seg i en jobb de fleste vil klasifisere som en real drittjobb -

- bortsett fra Denzel Washington og Chris Pine! Førstnevnte har samarbeidet med Scott en rekke ganger og som en av få "uansett hva du gir han så presterer han"-skuespillere får han den eldre, vise og arge Frank til å fremstå som sliten, men troverdig foregangsfigur for den yngre og intensive Chris Pine som Will. For de som har ment på at Pine er forfulgt av sin prestasjon som James Kirk (Star Trek) så er det bare å puste rolig ut for selv om han ikke har den samme tyngden som Washington gjør han en formidabel jobb med å portrettere den unge sliteren hvis største styrke er å skape gnisninger med alle rundt seg.

Bilde
Det kan være et sant mareritt å skrive noe om bildekvaliteten på en film som baserer seg på realisme; når man først har kjøpt en BD-utgave forventer man at bildet skal være nesten urealistisk bra og det er derfor lett å bli skuffet over den fargepaletten som Unstoppable fremviser. Men bildekvaliteten er in facto den tekniske ekvivalenten til filmen! Fargepaletten er forholdsvis nøytral og kombinert med Scott's cinematografi er den - i mangel på bedre ord - troverdig. Enhver lille farge har nøyaktig det smellet man ser ute i naturen og fargeblødninger er selvfølgelig en saga blott. Det som dog skiller seg ut på en meget positiv måte er den ekstreme klarheten vi her får servert. Klarhet, ikke skarphet! For selv om skarpheten selvfølgelig er upåklagelig  så handler Klarhet om mangelen på støy, detaljeringsevne og dynamikk uten at noe stikker seg unødvendig frem. Fra bittesmå smilehull på skuespillerne blafrende trær og gedigne tog i fri dressur; har du litt størrelse på skjermen/lerettet ditt er dette langt mer realistisk enn dagsrevyen!

Lyd
OMG! Bare det å åpne et avsnitt med et til særs ungdommelig uttrykk vitner om en av to ting; enten har vi her en useriøs anmelder ca 15 år gammel eller så har anmelderen opplevd en barnslig glede av de sjeldne (ingen poeng for å gjette riktig desverre!). Tenk deg 4500 tonn med metall i en hastighet på over 100 km/t; det forventes at det skal låte tungt og godt - og det gjør det til gangs. Når dette toget dundrer igjennom naturen skapes det et fundament i lydbildet som virkelig viser deg hvilke hyller som ikke er skrudd skikkelig på plass og det gir dermed et perfekt grunnlag for alt som skjer oppover i frekvensspekteret. Stemmer er ikke overraskende godt definerte men det er spesielt krispheten som kan få pacemakeren til å slite. Så mye metall lager lyd! Det eneste i dette lydbildet som virkelig skuffer er den fundamentale mangelen på action i surroundkanalene og det er derfor ikke mindre imponerende at lydbildet fortsatt er noe av det bedre som finnes nettopp grunnet alt som skjer i front og måten det blir presentert på.

Det ligger litt i kortene at mange vil se på Unstoppable som en i overkant ordinær og tilsvarende kjedelig affære. Forståelig. Er du ute etter gigantiske eksplosjoner, halsbrekkende actionscener uten feste i virkeligheten og CGI-overdoser så er Unstoppable den filmen du virkelig bør holde deg unna. Savner du imidlertid den neglebitende spenningen fra fortidens filmer, strålende opplagte skuespillere og et realistisk særpreg servert av en regissør som får virkeligheten til å fremstå som langt råere enn disse moderne actionfantasiene så er Unstoppable et udiskutabelt must!
Filmforumet.no ønsker en bred debatt om våre artikler og videoer, men har regler for dette:

Hold deg til emnet, skriv i vanlig og sivilisert form. Vis god folkeskikk - unngå banning, SKRIKING, hets og reklame. Banning er ikke tillatt. Du kan ikke skrive kommentarer om etnisk gruppe, kjønn, seksuell legning, politiske tilhørighet, yrke eller religion om det mangler relevans. Personangrep eller ærekrenkende innlegg er ikke tillatt. Filmforumet.no har ikke publiseringsplikt og kan i praksis slette enhver kommentar eller stenge for debatt.

Vi gjør oppmerksom på at kommentarsystemet lagrer IP-adressen som benyttes ved skriving av kommentarer.

Se retningslinjene i sin helhet her
Annonse