Annonse

Filminfo og video

Blue Valentine

Blue Valentine

Karakter

3 
Den høstet Oscarnominasjon for beste kvinnelige hovedrolle, men Michelle Williams vant ikke. Hun kunne absolutt gjort det, for hun gjør en god jobb som Cindy, men prisen gikk av gårde til Natalie Portman. Og Ryan Gosling er som vanlig superb, og han takler ikke overraskende rollen som Dean utmerket. At han i tillegg er eyecandy, det gjør at man faktisk velger å se filmen ferdig. Men det holder hardt.

Ja, for jeg ble ikke imponert over filmen. Mine forventninger var store, spesielt med tanke på Gosling, men også fordi jeg vet Williams kan spille bra. I tillegg var filmen hauset opp etter noter med tanke på sensur av de heftige sexscenene. Aldersgrenser ble forandret og det ble vurdert utelatelse av enkelte scener som man mente ville bli for sterke for publikum, i alle fall det Amerikanske. Men, det er ikke sexen som gjør scenene så sterke, det er følelsen man får av paret, de følelser de har ovenfor hverandre og hva de driver med. Med tanke på det styret som var rundt filmen forventet jeg meg en del mer sex, men det var få og ikke så alt for heftige scener. I grunnen blir det som opphausingene av jentesexen i Black Swan. Det ropes høyt om det men når det kommer til stykket er det heller labert. Misforstå meg rett, det var gode scener, noe virkelighetstro var de og, men langt fra så sterke som de skulle ha det til “over there”.

Storyen er i grunnen ganske grei og den fungerer til en viss grad. Et par forelsker seg og alt er fryd og gammen, så kommer etter hvert hverdagen og dens styr og stell, og alt det vakre er dømt til å ta en slutt. Det er en rolig film, med gode scener og greie replikker. Men den fenger meg aldri. Den treffer meg ikke i hjertet som jeg hadde trodd at denne type film ville gjort, og burde gjort. Kanskje mine forventninger var for store? Kanskje det er derfor veien ned ble så lang, for jeg følte at den tid filmen varte i grunnen kunne vært brukt til noe helt annet. Og det er synd og skam, for Gosling er en av de mannlige skuespillere jeg har stor tro på og er stor favoritt av. Han pleier å treffe meg midt i hjertet, og gjorde det sist i All good tings. Men her nådde han ikke helt inn. Dessverre.

Kvalitetsmessig er filmen meget god. Den forteller en realistisk historie om et ungt forelsket par som begge kommer fra en dysfunksjonell familier, om hvordan deres perfekte romanse utvikler seg til ekteskap med gode intensjoner, men som ender i nærmest tragedie. Det er en sterk film, og skulle jeg beskrevet den uten å legge mine personlige følelser i den, så hadde den fått strålende kritikker av meg. Men for meg fungerte den rett og slett ikke.

Regissør Derek Cianfrance har gjort et godt stykke arbeide her, og han har så absolutt fortjent den gode kritikken han har oppnådd for denne filmen. Jeg vet ikke om det var hans intensjon, men på mange måter minnet filmen meg om en lang musikkvideo, noe ala November Rain, flott, men trist og sterk.

Jeg har bestemt meg for å se filmen igjen, nå som jeg ikke har forventninger til den lenger. Det kan være seg mitt inntrykk blir annerledes etter å ha fått litt tid på meg. Og skuespillerprestasjonene til Gosling og Williams er absolutt verd å se igjen. Scenen hvor Gosling spiller ukulele og synger er utrolig sjarmerende og helt klart verd å få med seg en gang til.
Filmforumet.no ønsker en bred debatt om våre artikler og videoer, men har regler for dette:

Hold deg til emnet, skriv i vanlig og sivilisert form. Vis god folkeskikk - unngå banning, SKRIKING, hets og reklame. Banning er ikke tillatt. Du kan ikke skrive kommentarer om etnisk gruppe, kjønn, seksuell legning, politiske tilhørighet, yrke eller religion om det mangler relevans. Personangrep eller ærekrenkende innlegg er ikke tillatt. Filmforumet.no har ikke publiseringsplikt og kan i praksis slette enhver kommentar eller stenge for debatt.

Vi gjør oppmerksom på at kommentarsystemet lagrer IP-adressen som benyttes ved skriving av kommentarer.

Se retningslinjene i sin helhet her
Annonse