Annonse

Filminfo og video

Scream 4

Skrik 4 under åpen himmel

Karakter

3 
Vi ble først kjent med Sidney Prescott i 1996 da hun begynte sine første kamper med Ghostface. Den Sidney Prescott vi  møter i denne filmen er sterkere, tøffere og mer moden. Hun har skrevet en selvhjelpsbok og er på bokturne rundt i USA. Siste stopp på turen er byen der det hele startet: Woodsboro. Her møter hun igjen gamle kjente og noen nye fiender. Hvem er det som gjemmer seg bak masken denne gangen tro?

Da Kevin Williamson og Wes Craven slo seg sammen om den første Skrikfilmen fikk publikum seg mer enn en overaskelse. Filmen ble en stor suksess og 2 skrik til fulgte med mer lunken mottagelse. I nummer 4 er det mange av de gode og gamle fjesene fra første filmen som er med men vi møter inner også noen nye. I rollen som søskenbarnet til Sydney finner vi Emma Roberts, en helt grei casting men de kunne funnet en bedre og mer overbevisende person til den rollen. Reporteren Gale spilles fremdeles av Courtney Cox, og David Arquette spiller hennes ektemann Sheriffen. Her er det ikke mye som har endret seg siden første filmen, annet enn at de er mer karikerte utgaver og dermed også mer morsomme. Den som faktisk imponerer mest i hele filmen er den rappkjefta tenåringsversjonen av Hayden Panettiere.

Det som er styrken i manuset er de kjappe og morsomme replikkene som fyller ut mellom enkelte spenningsmomenter. Enkelte ganger er den nok ganske ufrivillig morsom mens den første delen i filmen faktisk er ganske interessant. Her introduseres vi for en slags parodi på Skrikserien, bare her er den kalt for Stab. Her ser vi kjente ansikt som Anna Paquin og Kristen Bell.Ironisk nok er noen av scenene i disse filmene mer spennende enn selve filmen. Mye av spenningen ligger jo i å finne ut hvem Ghostface er i denne filmen, noe som dessverre var relativt forutsigbart. Nummer 4 er altså ikke så spennende og nyskapende som den første filmen var.

Det kan være settingen, og at jeg har fulgt serien siden første filmen, men jeg storkoste meg faktisk der jeg satt under stjernene og småfrøys mens Ghostface og Sidney Prescott slåss seg fremover i filmen. Et stor pluss var det jo at det fløy små flaggermus rundt skjermen også, sånne ting kan man ikke bestille i noe eventbyrå. Det var til og med sekvenser hvor jeg skvatt, utrolig nok. Det geniale med Skrikfilmene er at de er bygget på en merkelig men god kombinasjon av skrekk og komikk. Det komiske gjør at du slapper av mellom slagene, og når de skremmende sekvensene kommer, sjokker de systemet ditt. Du venter ikke det skal komme og du er avslappet. Det er også noe uhyggelig over Ghostface, det er ikke verdens koseligste maske. Lurer du på hvem han er? Det får du finne ut selv, for jeg sier det ikke.

Filmforumet.no ønsker en bred debatt om våre artikler og videoer, men har regler for dette:

Hold deg til emnet, skriv i vanlig og sivilisert form. Vis god folkeskikk - unngå banning, SKRIKING, hets og reklame. Banning er ikke tillatt. Du kan ikke skrive kommentarer om etnisk gruppe, kjønn, seksuell legning, politiske tilhørighet, yrke eller religion om det mangler relevans. Personangrep eller ærekrenkende innlegg er ikke tillatt. Filmforumet.no har ikke publiseringsplikt og kan i praksis slette enhver kommentar eller stenge for debatt.

Vi gjør oppmerksom på at kommentarsystemet lagrer IP-adressen som benyttes ved skriving av kommentarer.

Se retningslinjene i sin helhet her
Annonse