Annonse

Filminfo og video

Cyrus

John er en mann som bor for seg selv og sitt kaos. En noe innesluttet fyr som savner ekskona si. De har vært skilt en god stund, og hun skal gifte seg på nytt. Hans eks og hennes forlovede forsøker nesten desperat å hjelpe John (John C.Reilly) med å treffe en ny dame slik at han lar dem være i fred, men det er ikke så alt for lett. Enten er han for sentimental eller han forsøker for mye. Så John lever et liv i ensomhet, noe deprimert og ringer stadig ekskona for tips og råd. Men, en dag treffer han Molly (Marisa Tomei) og romantiske toner oppstår. Men noe er rart med Molly. Hun overnatter ikke, sniker seg alltid av sted etter kjærlighetsakten, overnatter aldri. Kanskje hun er gift?

Nei. Hadde hun enda vært det! Molly bor nemlig sammen med sin voksne sønn Cyrus (Jonha Hill). De har et nært forhold og Cyruus blir kjempe glad for at John er kommet inn i deres liv. Så han gjør sitt beste for at John skal trives, tilsynelatende! Snikende motarbeidelser og manipulering av sin mor, alt for at forholdet mellom Molly og John ikke skal fortsette. John legger etter hvert merke til det, Molly der i mot …  Ja, dere kan vel tenke dere til resten.

Med tanke på at hovedrollen her spilles av Reilly, som jeg lo meg fillete av i Step Brother og i tillegg til hva som stod bakpå coveret, ventet jeg meg en latterkule av en film. Men slik var det ikke …  Dette er en drama med komiske innslag. For enkelte kan den kanskje være god underholdning og vekke latter flere steder, men selv fant jeg den litt i dypeste (og kjedeligste) laget kontra hva jeg hadde forventet. Dette gjorde vel at jeg ikke fikk den helt store gleden av filmen. Man venter biff og får soya. Ikke det helt store med andre ord, men, man får det til å fungere. For filmen er ikke dårlig. Den er i grunnen helt ok etter at jeg har fått tygget litt på den. For den trengte litt tid på seg for å feste seg. Underveis i filmen og rett etterpå så var den i grunnen ganske kjedelig, men, den gav noe ettersmak og gjorde at jeg ble tenkende på den ganske lenge. Og etter et par dype diskusjoner med meg selv ble jeg vel enig i at det er en film som man godt kan se, en dag man ikke har så alt for mye annet å foreta seg.

Den forteller en historie som er noe overdrevent, men det finnes nok noen der ute, de alenemødre som har sønner som fortsatt bor hjemme og som ikke vil at mamma skal ha en annen mann i livet. Ikke noe ødipuskomplekset, bare det trygge og gode som mor og barn kan ha, og som har gått litt bitte granne for langt. Filmen fikk meg til å tenke på Tine kremfløte og deres reklame med sønnen som skal flytte hjemmefra, få seg dame og flytte hjemmefra, få seg jobb og flytte hjemmefra osv, samme tralten til han er gammel og fortsatt spiser mammas hjemmelagde kjøttkaker med en fløteskvett i sausen.

Skuespillerprestasjonene er så der. Marisa Tomei likte jeg godt en gang i tiden, men synes hun har tapt seg gjennom årene. Hun fikk aldri den helt store karrieren. I motsetning til da hun spilte i Only You i 1994 så har hun null sjarme igjen. Jeg blir i grunnen bare trist, for hun var herlig sjarmerende og sprudlende en gang, men så bare ble hun borte og dukket opp i kulissene i en film hist og her.

John C.Reilly spiller som vanlig, ikke noe overraskelser på noen måte. Det samme gjelder i grunnen Jonha Hill, dog jeg likte han bedre i Get him to Greek.
Filmforumet.no ønsker en bred debatt om våre artikler og videoer, men har regler for dette:

Hold deg til emnet, skriv i vanlig og sivilisert form. Vis god folkeskikk - unngå banning, SKRIKING, hets og reklame. Banning er ikke tillatt. Du kan ikke skrive kommentarer om etnisk gruppe, kjønn, seksuell legning, politiske tilhørighet, yrke eller religion om det mangler relevans. Personangrep eller ærekrenkende innlegg er ikke tillatt. Filmforumet.no har ikke publiseringsplikt og kan i praksis slette enhver kommentar eller stenge for debatt.

Vi gjør oppmerksom på at kommentarsystemet lagrer IP-adressen som benyttes ved skriving av kommentarer.

Se retningslinjene i sin helhet her
Annonse