Annonse

Filminfo og video

Due Date

Et tilfeldig møte med den ambisiøse skuespilleren Ethan (Zack Galifianakis) gjør at Peter (Robert Downey Jr) ikke får tatt flyet som han har booket for å nå hjem til konas fødsel. En misforståelse fører til at han må haike med Ethan. Dette blir en biltur som Peter sent vil glemme, og som vil forandre han til en viss grad.

Det første som slo meg er at dette er en ny og noe modernisert versjon av Planes, trains and automobiles fra 1987 med Steve Martin og John Candy i hovedrollen. Og vel, filmen er i grunnen det. Den er med andre ord ikke spesielt original, men den fungerer allikevel. Det er god humor, lite slapstick (takk og lov) og det meste av humoren foregår på det verbale planet. Det er scener som til tider kan virke overdrevne, men jeg ler allikevel godt av dem. Noen ganger fungerer det bra med sterke overdrivelser, og i denne filmen gjelder helt klart dette.

Filmen er regissert av Todd Philips som står bak bl.annet Road trip og The hangover. Hans valg av skuespillere i denne filmen er ikke så ille, for Downey Jr passer veldig godt til en dønn seriøs og kjedelig fyr som får sitt å stri med sammen med en godmodig og naiv Galifianakis, som for øvrig er og se i The hangover og The hangover 2. Som seg hør og bør en slik film er det et snev av alvor under overflaten. Man trenger ikke være rakettforsker for å skjønne hva det hele går ut på. Det vet man jo bare man leser det korte sammendrage bakpå coveret.

Det jeg likte ved filmen var at den ikke prøver for mye. Dens humor gjør at man enkelte ganger (i alle fall gjorde jeg det) sitter tvekroket og får skikkelig trimmet magemusklene. Men dette er helt uten å gjøre det for hysterisk og for overdrevent. Denne type komedier (typiske roadtripmovies) balanserer gjerne på en kniveegg, og har lett for å kutte seg selv ved å gjøre det hele for overdrevent. Misforstå meg rett her, denne filmen har en god del overdrivelser, men de fungerer. De fungerer så bra at filmen bare blir bedre og bedre jo mer man ser av den. Og jeg har nå sett den tre ganger og legger merke til nye ting hele tiden og ler like forbasket hver gang, om ikke enkelte ganger mer. Jeg sitter og venter på scener hvor jeg vet jeg vil le, og det fører til at jeg gjerne ler før scenen kommer. Og når en film er slik, da er den en perle i samlingen min.
Filmforumet.no ønsker en bred debatt om våre artikler og videoer, men har regler for dette:

Hold deg til emnet, skriv i vanlig og sivilisert form. Vis god folkeskikk - unngå banning, SKRIKING, hets og reklame. Banning er ikke tillatt. Du kan ikke skrive kommentarer om etnisk gruppe, kjønn, seksuell legning, politiske tilhørighet, yrke eller religion om det mangler relevans. Personangrep eller ærekrenkende innlegg er ikke tillatt. Filmforumet.no har ikke publiseringsplikt og kan i praksis slette enhver kommentar eller stenge for debatt.

Vi gjør oppmerksom på at kommentarsystemet lagrer IP-adressen som benyttes ved skriving av kommentarer.

Se retningslinjene i sin helhet her
Annonse