Annonse

Filminfo og video

Carrie

Carrie var den perfekte starten på en lang og nådeløst dyktig karriere for Stephen King. Skriving var på dette planet langt fra en ny ting for King, forfattere har denne evnen og trangen til å skrive fra de er svært unge, men på et punkt må den offisielle debutstreken risses inn i asfalten. For King er Carrie denne ripen i gammel asfalt, en strek som representerer starten på en karriere, selv om den begynte lenge før denne boken. Den ble skrevet mens han levde med familien i en trailer, et hjem som var så trangt at Stephen King kunne ligge i badekaret og bruke toalettet som askebeger. «The perfect hogheaven» har King kalt hjemmet fra denne perioden.

En forfatter trenger ikke et fasjonabelt hjem for å kunne skrive, om han bor i en bakgate med kun sin skrivemaskin for hånden og tiggerskåla foran beina, vil historiene danne seg i hodet på ham. Stephen King hadde egentlig en plan for historien om den telekinetiske jenta som en novelle han kunne levere til bladet Cavalier, men etter å ha skrevet de tre første sidene forkastet han ideen og lot papiret havne i søpla. Heldigvis plukket Kings kone Tabitha opp utkastet, børstet av sigarettasken og rettet ut sidene. Hun insisterte på at han skulle skrive den ferdig, så Stephen fortsatte på den mest for å tilfredsstille sin kone. Og heldigvis kan vi si i ettertid, for resultatet er enestående og startskuddet på denne lange karrieren som fremdeles ikke er over.
 
Romanen er like mye en roman om telekinese som den handler om trakassering av medelever. Det er en roman om religiøs fanatisme, om ønsket alle har om å passe inn og om aksept. Carrie White er like mye utstøtt av sine elever som hun er sosialt kneblet av sin dypt, til tider sykelig religiøse mor. Hun kaller bryster for «Dirtypillows», ser på sex som den definitive synden og bruker bønn i bøttekottet som avstraffelse for datteren. Men Carrie begynner å oppdage hva kreftene hennes kan gjøre. Det er mobbeofferets ultimate hevnaksjon og mobberens definitive undergang.

Bare to år etter at romanen havner på markedet, kom filmversonen med Brian De Palma ved regiroret. Dette er samme mannen som også har regissert «Scarface», «Wise Guys» og «Mission: Imposible», bare for å nevne noen. Med John Travolta, som det mest kjente ansiktet i ettertid og Robocops partner Nancy Allen som den bortskjemte lederen for mobbeteamet. I en periode var Stephen King filmer ikke nødvendigvis kjent som de beste filmene i videosjappa, men i dag er det en lang rekke gode filmer basert på bøker av King du bør se. Carrie er den som startet dette hvelvet av filmer fra en av horrorens mestere. Filmen følger boka så godt det lar seg gjøre, med de nødvendige endringene som må til for å forkorte. Boka er en langt mer mørk opplevelse, men skulle filmen lagt seg på samme spor ville det blitt en veldig så trist affære. Det er nok av øyeblikk som drar frem latteren og på den andre siden av skalaen er Sissy Spacek en skremmende Carrie. Hun ser psykotisk og forstyrret ut når hun tipper over, samtidig som hun er den søteste uskyldighet når hun smiler. Denne kombinasjonen av ett og samme menneske utgjør en rollefigur du både blir glad i og lar deg skremme av.
 
Du kan i dag velge mellom nærmere åtti bøker av Stephen King og mer enn femti filmer og tv produksjoner som er basert på hans bøker og historier. Siden Carrie ble utgitt i 1974 er det kun i 1976 at det ikke utkom noen Stephen King bok på markedet. Ellers så har det kommet nye romaner hvert bidige år, og noen ganger to til fire bøker i løpet av ett år. Han er ekstremt produktiv og ekstremt underholdende. Hvis du har mulighet til å lese om den telekinetisek jenta Carrie så gjør det. Det er en debut vel verdt å lese. Og se også filmen, den vil neppe skuffe deg.
Filmforumet.no ønsker en bred debatt om våre artikler og videoer, men har regler for dette:

Hold deg til emnet, skriv i vanlig og sivilisert form. Vis god folkeskikk - unngå banning, SKRIKING, hets og reklame. Banning er ikke tillatt. Du kan ikke skrive kommentarer om etnisk gruppe, kjønn, seksuell legning, politiske tilhørighet, yrke eller religion om det mangler relevans. Personangrep eller ærekrenkende innlegg er ikke tillatt. Filmforumet.no har ikke publiseringsplikt og kan i praksis slette enhver kommentar eller stenge for debatt.

Vi gjør oppmerksom på at kommentarsystemet lagrer IP-adressen som benyttes ved skriving av kommentarer.

Se retningslinjene i sin helhet her
Annonse