Annonse

Filminfo og video

Til siste hinder

Til siste hinder

Karakter

3 
Ida er som tenårings og byjenter flest. Hun liker høyhælte sko, klær,smykker, hårspray, solbriller og ikke minst sminke. Så mye faktisk at hun blogger om det. Men så bestemmer mora hennes seg for å finne seg selv og dyrke økologiske grønnsaker på landsbygda i Nord-Norge. Dermed flytter hele familien dit til Idas store forferdelse. Bort fra venner og alt som hun kjenner.

Den første tiden er hun deprimert og lei seg, savnet etter vennene er stort. En dag tvinger moren henne til å tilbringe tid med de innfødte. Dette kan jo selvfølgelig bare gå en vei, rett den veien høna sparker. Helt til hun møter hesten Kehilan som også har hjemlengsel.

Dette er Anders Øvergårds første spillefilm, hvilket er ganske utrolig siden han er helt i begynnelsen av 20-årene. Dette er en visuell regissør som vi kommer til å se mye til fremover. Scenografien er filmens sterke side og den er preget av vakker  norsk natur. Bildene flyter fint og overgangene er naturlige og fine. Filmen bærer desverre preg av at det er en nybegynner, som ikke helt har fått til det forholdet med skuespillerne, som kreves for at det skal bli en super film. Men dette kommer nok etterhvert som han får noen flere år på baken.

At skuespillerne også mangler erfaring er ganske tydelig. Det er mye som virker som direkte opplesing av manus, med mer fokus på replikkene enn leveringen. Men det de mangler på erfaringsfronten tar de igjen i sjarm. De beste øyeblikkene oppstår når Ida møter hensten Kehilan, det er øyeblikk som ikke kan beskrives som annet enn vakre. Det sies ingenting, det er bare en vakker forbindelse mellom hesten og jenta, som kommer virkelig godt frem.

Manuset er skrevet av Katrine Haugen som har gjort en grei jobb. Dette er ikke kirurgi, vi har sett det noen ganger før i amerikansk format. Den eneste forskjellen er igrunn omgivelsene filmene er spilt inn i. Men det gjør ingenting. Dette er en ungdomsfilm om sunne og gode verdier. Om vennskap og det å finne seg selv litt i en vanskelig tid når mange har mye å si om hvem en er.

Dette her er en helt grei film, og noen av øyeblikkene var så vakre at det faktisk kom en tåre i øyenkroken, selv om jeg ikke har det spøtt snøring på hester. De hestegale tenåringsjentene vil gå fra seg av glede over at det er kommet en ny norsk film om deres hverdag. Om den engasjerer mange utover det? Det får vi bare vente å se.
Filmforumet.no ønsker en bred debatt om våre artikler og videoer, men har regler for dette:

Hold deg til emnet, skriv i vanlig og sivilisert form. Vis god folkeskikk - unngå banning, SKRIKING, hets og reklame. Banning er ikke tillatt. Du kan ikke skrive kommentarer om etnisk gruppe, kjønn, seksuell legning, politiske tilhørighet, yrke eller religion om det mangler relevans. Personangrep eller ærekrenkende innlegg er ikke tillatt. Filmforumet.no har ikke publiseringsplikt og kan i praksis slette enhver kommentar eller stenge for debatt.

Vi gjør oppmerksom på at kommentarsystemet lagrer IP-adressen som benyttes ved skriving av kommentarer.

Se retningslinjene i sin helhet her
Annonse