Annonse

Filminfo og video

AC/DC: Let There Be Rock

Konsertfilmen Let there be rock er et trettiårs kalas, en feiring av det som ble Bon Scotts siste dans med AC/DC en desember kveld i Paris i 1979.

Bare to måneder etter konserten dør den 33 år gamle Scott i førersetet på en Renault 5, kvalt av sitt eget oppkast etter "a night of heavy drinking". Han forlot oss med et evig minne av ham med Denim vest og en hårete brystkasse.

AC/DC er uten tvil en av Australias største rockesønner og i snart førti år har de pumpet ut den ene perlen etter den andre. Hvor mange har vel ikke Highway to hell, Hells Bells, Thunderstruck, TNT, Dirty Deeds, For those about to rock, Back in black eller Who made who som sine favoritter.

Men vi deler ofte bandet inn i to perioder. Før og etter Bon Scott. På konsertfilmen Let there be rock får vi siste kapittel i Bon Scott æraen, et kapittel som inneholder bandets største låter frem til rollebyttet med Brian Johnson. Låter som Sin City, The Jack, Whole Lotta Rosie, Girls Got Rythem og ikke minst Let There Be Rock. Ikke bare får vi en klassiker av en konsert men også kameraintervjuer med bandet klippet inn. Hver kropp får si sitt.

Noe av det som kanskje gjør AC/DC så tiltalende er deres energi, først og fremst i den lille mannen i skoleuniform, men også for deres sterke låtmateriale og evne til å skape gode låter av noe som i utgangspunktet skulle vært harry-faktor. Hell ain't a bad place to be sier vel sitt.

Vi skal heller ikke glemme at selv om det er lite femininitet å spore i et band som AC/DC, blottet for ballader og åpenbare kjærlighetserklæringer som de er, opplever du på DVDen en god undertone av erotikk. Det er ikke lett å anslå hvilket kjønn som utgjør hovedbestanden i publikum, men det er lett å anta at det er en del menn der. Menn som hyller en halvnaken vokalist og en Angus Young som drar i gang et godt, gammeldags strippeshow. I kid you not. Men fritt for genitalier og ufinheter, for å holde det på den trygge siden.

Alt i alt er Let there be rock først og fremst en film for rockeglade mennesker med AC/DC høyt på lista. Og spesielt for de som foretrekker Bon Scott fremfor Brian Johnson.
Filmforumet.no ønsker en bred debatt om våre artikler og videoer, men har regler for dette:

Hold deg til emnet, skriv i vanlig og sivilisert form. Vis god folkeskikk - unngå banning, SKRIKING, hets og reklame. Banning er ikke tillatt. Du kan ikke skrive kommentarer om etnisk gruppe, kjønn, seksuell legning, politiske tilhørighet, yrke eller religion om det mangler relevans. Personangrep eller ærekrenkende innlegg er ikke tillatt. Filmforumet.no har ikke publiseringsplikt og kan i praksis slette enhver kommentar eller stenge for debatt.

Vi gjør oppmerksom på at kommentarsystemet lagrer IP-adressen som benyttes ved skriving av kommentarer.

Se retningslinjene i sin helhet her
Annonse