Annonse
Jeg fatter ikke hvordan hun får det til

Karakter

2 
Dette er en film som skal ta et dypdykk ned i psyken og livene til arbeidende mødre som skal slåss med kakelotterier, dømming fra andre mødre og ikke minst seg selv. Kate Reddy er en karrierekvinne og mor, to roller som mange tror det er umulig å koordinere. På toppen av det hele er hun også en kone. Hennes ektemann Richard er noen ganger litt usikker på om det er en rolle hun legger sjelen sin i, men de er hvertfall gift på papiret.

Richard har akkurat tatt valget å starte for seg selv som arkitekt, og det er ikke akkurat den mest gunstige tiden å gjøre dette. De trenger pengene, så når Kate får tilbud om forfremmelse og muligheter til å jobbe med et spennende prosjekt basert på hennes egne ideer, så tar hun sjansen på at alt skal la seg koordinere. Hun regner derimot ikke med at den nye sjefen skal bli en hyggelig aveksling fra hverdagens kjas og mas, innimellom slagene.

Filmen er basert på en bestselger av Allison Pearson og dette er nok et tilfelle der boka er bedre enn filmen.  På mange måter er dette slik jeg hadde forestilt meg en film om Carrie Bradshaw etter ekteskap og unger. Filmen er dessuten lagt opp på samme måte som Sex and the city, med hovedkarakteren som forteller. Er det en fordel? Nei, fordi det er eneste likheten mellom de to seriene. Det er ingen tvil om at Carrie Bradshaw er en karakter som kommer til å henge ved Sarah Jessica Parker lenge, og at det er den beste rollen hun har gjort noen gang. Men ikke engang å trekke paraleller mellom disse to karakterene og spille på de assosiasjoner folk har til Sarah Jessica Parker, kan redde denne filmen.

Dette er like høytsvevende og platt som The real housewives of Beverly Hills. Greg Kinnear er den som gjør den absolutt beste jobben i filmen, selv om han ikke akkurat er den som er mest på skjermen. Relasjonen mellom Richard og Kate er relativt troverdig selv om den virker litt overfladisk og noe kranglevoren til tider. Det er en varme til stede der som gjør det hele litt mer troverdig. Rollen som Momo spilles av Olivia Munn. En rolle som er relativt underholdende, men som samtidig brukes til å vise de karrierekvinner som ikke vil ha barn.


På venstre siden har du moren som prøver hardt å være god mor, på høyre siden har du den harde foretningskvinner smo ser på graviditet som en forbannelse. Legg merke til fargebruken på klær og hår.

Og her kommer vi inn på kjernen i det som er det mest irriterende med hele filmen. Den fremstiller arbeidende mødre som noen helter og prøver å få frem at det er verdt det og at alt ikke trenger være perfekt alltid. Hvordan presenterer den de kvinner som velger karriere foran barn? Som noen kalde og kyniske jævler som jobber ræva av seg. Dette i seg selv er en stereotyp som jeg personlig tar fullstendig avstand fra, og som irriterer noe grenseløst. Man trenger ikke å ha presset ut noe på størrelsen med en vannmelon nedenfra for å være et godt menneske med sunne og gode verdier.

Så for å si det hele ganske enkelt: Jeg driter i hvordan hun gjør det. Det som betyr noe er at hun gjør det som er viktig for henne, så godt som hun klarer og det gjelder for alle kvinner. Enten de prøver seg frem i en mannsdominert verden eller de ønsker å være en god mor.

Dette kunne ha blitt gjort på en bedre måte som var mer engasjerende for publikum, enn irriterende. Det er jo klart at filmen kommer til å selge fordi det er et marked for slike filmer med dette temaet. Både fordi kvinner trenger å minnes på at de kan klare akkurat det de vil klare, og at det perfekte er en privat illusjon. Men er du hypp på å kaste vekk tid på noe som er fullstendig hjernedødt, så er dette filmen for deg.



Filmforumet.no ønsker en bred debatt om våre artikler og videoer, men har regler for dette:

Hold deg til emnet, skriv i vanlig og sivilisert form. Vis god folkeskikk - unngå banning, SKRIKING, hets og reklame. Banning er ikke tillatt. Du kan ikke skrive kommentarer om etnisk gruppe, kjønn, seksuell legning, politiske tilhørighet, yrke eller religion om det mangler relevans. Personangrep eller ærekrenkende innlegg er ikke tillatt. Filmforumet.no har ikke publiseringsplikt og kan i praksis slette enhver kommentar eller stenge for debatt.

Vi gjør oppmerksom på at kommentarsystemet lagrer IP-adressen som benyttes ved skriving av kommentarer.

Se retningslinjene i sin helhet her
Annonse