Annonse

Filminfo og video

Konserten

Konserten

Karakter

5 
Andreï Filipov (Aleksey Guskov) er en mann som hele sitt liv har gitt både hjerte og sjel til musikken. Han hadde oppnådd berømmelse og sitt livsmål da han ble dirigent for Russlands største orkester, Bolshoi Orkesteret. Idet vi møter Andreï i filmen arbeider han som mislikt vaskehjelp på samme sted.

Hele filmen åpner med klassisk musikk, vakre nærbilder av diverse instrumenter og eksperimentell bruk av fokus. Dette setter virkelig anslaget som trengs, og skaper en stemning som vi helt klart gjenforenes med senere i filmen.

Grunnen til den suksessrike dirigentens drastiske karriereendring, er at han ikke ville kvitte seg med de jødiske musikkstudentene sine under kommunisttiden, og derav blir kraftig degradert. En dag da han vasker på direktørens kontor, kommer det en faks som Andreï i all stillhet tar med seg. Faksen er en invitasjon til Bolshoi Orkesteret om å komme til et av verdens største konserthus i Paris for å spille. Det er da Andreï finner ut at nå er det hans tid igjen, og bestemmer seg for å få med seg sine gamle musikervenner til Paris, utgi seg som Bolshoi Orkesteret og spille hans ultimate favoritt: Tchaikovskys fiolinkonsert.

Aleksey Guskov spiller rollen som Andreï på en overbevisende måte, og jeg blir rett og slett glad i karakteren han fremstiller. Andreï er rolig, men samtidig realistisk når kriser oppstår. Han er snill og omtenksom. Men mest av alt: Han er lidenskapelig opptatt av musikk, og behandler musikk med største respekt.

Etter mye om og men, og mange humoristiske møter med Andreï sine svært folkelige venner, som har verre jobber enn han selv, drar de til Paris. Men mange av hans tidligere kolleger har mistet alt som heter disiplin og manerer, og det er ikke før i siste sekund at alle biter faller på plass.

En historie fra Andreï sin tid som dirigent, fortelles parallelt med store deler av filmen, og en ung kvinne byr på et mysterium for oss som seere. Det viser seg fort at Andreï vet noe om henne som ikke hun vet, og dette skaper virkelig driv i historien.

Etter å ha følt at humoren i filmen krever litt for mange referanser som jeg ikke deler med filmskaperne, og tenkt at denne filmen ikke var noe utenom det vanlige, tar dette helt klart en vending mot slutten. Jeg hadde aldri trodd at jeg i så stor grad skulle synes et lydbilde bestående av omkring tolv minutter med Tchaikovskys fiolinkonsert, skulle være så vakkert, spennende og rørende. Den siste delen av filmen gjør så man virkelig føler det Andreï føler, skjønner hva han tenker og får gåsehud opptil flere ganger. Musikk og film har sjelden vært så vakkert sammen.
Filmforumet.no ønsker en bred debatt om våre artikler og videoer, men har regler for dette:

Hold deg til emnet, skriv i vanlig og sivilisert form. Vis god folkeskikk - unngå banning, SKRIKING, hets og reklame. Banning er ikke tillatt. Du kan ikke skrive kommentarer om etnisk gruppe, kjønn, seksuell legning, politiske tilhørighet, yrke eller religion om det mangler relevans. Personangrep eller ærekrenkende innlegg er ikke tillatt. Filmforumet.no har ikke publiseringsplikt og kan i praksis slette enhver kommentar eller stenge for debatt.

Vi gjør oppmerksom på at kommentarsystemet lagrer IP-adressen som benyttes ved skriving av kommentarer.

Se retningslinjene i sin helhet her
Annonse