Annonse

Filminfo og video

Blodig Alvor

NYFF: Carnage

Karakter

5 
Filmen har allerede stukket av med Leoncino prisen på Venice Film Festival og ble kjapt valgt ut til hovedprogrammet ved NYFF Filmen er basert på teaterstykket God of Carnage som er skrevet av Yasmina Reza . I hovedrollene finner vi Jodie Foster, Kate Winslet, Cristoph Waltz og John C Reilly. En merkelig blanding sier du? Ja, men det fungerer!

Penelope og Michael Longstreet er et typisk middelklassepar som bor i Brooklyn. Hun har drømmer om en litt mer sofistikert tilværelse, mens han er igrunn ganske førnøyd med livet som det er. De har en sønn som har blitt banket opp i Brooklyn Bridge Park, og det er liten tvil om at Penelope føler seg like mye som et offer som sønnen. Hun arrangerer et møte med den andre guttens foreldre Nancy og Alan Cowan, hjemme hos seg. Hva skjer så nå 4 helt forskjellige mennesker samles, prøver å være høflige og normalt oppegående og ting etterhvert rakner i sømmene?


En av alle de gangene Cowans prøver å komme seg ut av leiligheten.

Dette er faktisk et veldig fascinerende prosjekt på flere plan. Historien i seg selv er interessant fordi du har 4 voksne mennesker, samlet på et relativt lite sted gjennom hele filmen. Det er 4 ytterst forskjellige mennesker, og det er spennende å se hvordan lojaliteten flytter seg mellom ektefeller, kvinner og menn. De psykologiske kontrastene er store og på tross av få karakterer, lite action og liten scene, så er dette utrolig fengende.

Castingen kunen ikke vært mer genial om de hadde prøvd en gang. Det eneste er at det ville igrunn vært mer logisk å plassere Kate Winslet i rollen som Penelope og Jodi Foster i rollen som Nancy. Men det er tatt en sjanse og disse to trår veldig ut av sin trygge sone i sine rolletolkninger. Jodie Foster er fantastisk i sin rolle som Penelope, både når hun er traust og stødig, og når hun blir en smule mer nevrotisk. Kate Winslet er utrolig flott i rollen som overklassefruen Nancy Cowan som har kronisk dårlig samvittighet ovenfor sin sønn fordi hun jobber for mye. Det som er spesielt flott å se er hvordan hun håndterer de situasjoner som oppstår, hvordan hennes verdighet etterhvert går over i sinne og hvordan hun løsriver seg mer og mer fra sin tildelte rolle. Selvsagt etterhvert som whiskyinntaket øker.

Christoph Waltz har funnet sin nisje og er som vanlig den perfekte arrogante drittsekken. Han syns sønnen er en psykopatisk ramp og benytter enhver sjanse til å påpeke dette, til konas fortvilelse. Foruten dette er mobiltelefonen kronisk klistret til kjakan og han er mer opptatt av hva som foregår der enn i samtalen med disse provinsielle foreldrene til guttungen hans sønn har overfalt. Han finner selvsagt det maskuline brorskapet med Michael høyst underholdende selv om han ikke skjønner hvordan en mann kan slå seg til ro med å selge jernvarer fra dør til dør.

Michael Longstreet er vel egentlig den stødigste av alle som er til stede i dette rommet. Dette er en rolle som er som skapt for Reilly. Han gir karakteren en flott trygghet og ikke minst verdighet, med en herlig og varm humor. Samspillet mellom  han og Foster er utrolig fint og de ser faktisk ut som om de har vært gift temmelig lenge.


Et perfekt eksempel på hvordan plasseringen i rommet viser hvordan lojaliteten forflytter seg mellom karakterene.

Historien i seg selv er enkel. Hva skjer når man setter 4 voksne personer i et rom, og moralske spørsmål reises? Stort sett vil jo dette gå relativt greit. Men også her møter disse personene sine fordommer i døra. De hevder at de er, og prøver intenst å være så politisk korrekte som overhode mulig, men det faller jo i fisk ganske fort.

Dette er et stykke godt og stødig arbeid som virkelig leker med psykologien hos mennesker i konflikter. Det er lekkert gjennomført fra styling, scenografi og Polanski har igjen vist seg som en regissør med godt øye for hva som virker. Han har også en god evne til å få frem det absolutt beste i skuespillerne, noe som også kom godt til utrykk her.

Det eneste som er fryktelig irriterende er at den slutter litt brått, og uten at man egentlig får noen løsning på situasjonen blant de voksne. Man må tenke seg til det selv, noe som jo er et interessant valg fra regissøren. Men filmen er aldri kjedelig, den suger deg inn i en verden der foreldre også er mennesker, og vi vet jo alle at det er mennesklig å feile.

Fun fact: Polanskis sønn Elvis Polanski spiller rollen som Zachary i filmen.

Filmforumet.no ønsker en bred debatt om våre artikler og videoer, men har regler for dette:

Hold deg til emnet, skriv i vanlig og sivilisert form. Vis god folkeskikk - unngå banning, SKRIKING, hets og reklame. Banning er ikke tillatt. Du kan ikke skrive kommentarer om etnisk gruppe, kjønn, seksuell legning, politiske tilhørighet, yrke eller religion om det mangler relevans. Personangrep eller ærekrenkende innlegg er ikke tillatt. Filmforumet.no har ikke publiseringsplikt og kan i praksis slette enhver kommentar eller stenge for debatt.

Vi gjør oppmerksom på at kommentarsystemet lagrer IP-adressen som benyttes ved skriving av kommentarer.

Se retningslinjene i sin helhet her
Annonse