Annonse

Filminfo og video

Le Havre

NYFF: Le Havre

Karakter

5 
Marcel Marx har lagt bak seg sin karriere som forfatter og bor i den lille bye Le Havre i Frankrike. Han har valgt seg en ny karriere som ikke akkurat sørger for alt for mye penger i lomma, men han har så han og kona Arletty klarer seg. De lever sammen et rolig liv uten de store høydepunktene helt til alt plutselig skjer på en gang. Arletty blir syk, men Marcel får ikke vite hvor syk hun faktisk er. Hun vil nemlig beskytte han, for han er ikke noe annet enn et stort barn som hun sier.

Samtidig klarer Marcel å pådra seg den unge gutten Idrissa som har flyktet fra sitt hjemland. Han er på vei til sine foreldre i London i en container når Politiet finner han og de andre flyktningene. Gutten klarer å stikke av og ender opp sammen med Marcel. Politiet leter stadig etter gutten og Marcel havner fort i søkelyset. Vil han klare å få Idrissa hjem til familien i London?


Marcel og Arletty.

Dette er en herlig produkt fra Aki Kaurismäki hvor han igjen trekker frem sin karakter Marcel Marx fra La Vie De Bohème fra 1993. Den godlynte bomsen Marcel er en elskelig karakter som gjennom filmen byr mye på seg selv, sin varme tilstedeværelse og ikke minst humor. Vi befinner oss i en havneby som ser rimelig hverdagslig og dyster ut til tider, en setting som understreker filmens jordnærhet. Skuespillerprestasjonene er med få unntak formidable, spesielt imponert blir man over André Wilms sin innsats som Marcel.

Dette er en fornøyelig film i all sin enkelhet og fullstendige mangel på pomp og prakt. Det er tidløst men allikevel handler det om en høyst aktuell problemstilling. Vi møter karakterer som blir stilt ovenfor noen moralske dilemma som de må fundere over og ta stilling til. Karakterene er allikevel enkle og ikke minst sympatiske. Du kan ikke annet enn å håpe at Marcel klarer å gjennomføre sitt prosjekt uansett hvor ulovlig det måtte være.


Marcel og Idrissa.

Det eneste man kan si negativt om filmen er at den kan noen ganger virke litt grå, kjedelig og trist, men dette er også den stilen Kaurismäki har valgt å legge seg på, og han er kjent for å være relativt stiltro. Regissøren har selv sagt at han ønsker å bidra til verden med en optimistisk film, det er så mye håpløshet i verden mener han. Da er det godt at karakterene i filmen er mer enn gode nok til å gi en flott filmopplevelse selv i et relativt enkelt og simplistisk filmunivers som er blottet for dagens teknologiske fremskritt.

Heia Marcel!

Filmforumet.no ønsker en bred debatt om våre artikler og videoer, men har regler for dette:

Hold deg til emnet, skriv i vanlig og sivilisert form. Vis god folkeskikk - unngå banning, SKRIKING, hets og reklame. Banning er ikke tillatt. Du kan ikke skrive kommentarer om etnisk gruppe, kjønn, seksuell legning, politiske tilhørighet, yrke eller religion om det mangler relevans. Personangrep eller ærekrenkende innlegg er ikke tillatt. Filmforumet.no har ikke publiseringsplikt og kan i praksis slette enhver kommentar eller stenge for debatt.

Vi gjør oppmerksom på at kommentarsystemet lagrer IP-adressen som benyttes ved skriving av kommentarer.

Se retningslinjene i sin helhet her
Annonse