Annonse

Filminfo og video

Jegerne

Det er sjelden enkelt å komme tilbake til den lille hjembygda et sted i skogtette Sverige etter å ha oppnådd suksess i en by. Sånn framstilles det i alle fall i mange svenske filmer, og ”Jegerne” er intet unntak. Erik (Rolf Lassgård) vender tilbake til sitt lille hjemsted etter å ha blitt vellykket politietterforsker i Stockholm. Da han vender hjem for å delta i farens begravelse starter det hele. I begynnelsen er det faktisk lett å vende hjem til alt som var. Folkene i bygda ser opp til ham, og via sin bror, Leif (Lennart Jähkel), som har tilbrakt hele livet hjemme, dras han inn i det sosiale livet. Erik og Leif gjenskaper barndommens magi, Erik bestemmer seg for å bli boende en stund og de to nyter livet sammen.

Men idyllen varer ikke lenge. Erik får raskt jobb i det lokale politiet, og får snusen i ulovlig jegervirksomhet. Han begynner å snoke i hvem som jakter ulovlig på reinsdyr, og makabert legger igjen deler av dem ute i skogen. Da synker populariteten, og frampek for hvem de skyldige er begynner å vise seg for oss seere.

Alle menneskene i det lille lokale samfunnet blir irriterte da Erik prøver å gjøre deres hverdag tryggere, og de hadde likt seg bedre om ulovlighetene bare fortsatte. De som arbeider innen politiet har samme holdning som resten av befolkningen, og legger til og med lokk på diverse ulovligheter. Og som om ikke det var nok: en gammel familiehemmelighet i Eriks familie kommer fram.

Det er underholdene å se hvor godt regissør Kjell Sundvall beskriver lokalsamfunnet ute på bygda i Sverige. Han har iscenesett et helt samfunn hvor alle synes det er greit å kjøre i fylla, drikke hjemmebrent og snylte på skatten. Spesielt troverdig er det hvordan Erik først forsøker å tilpasse seg det noe trangsynte folket, som ser ut til å ha gitt opp alle drømmer og ønsker. Men som medmenneske og politi klarer han rett og slett ikke å overse alle ulovlighetene som forekommer. Rolf Lassgård klarer på en utrolig god måte å vise denne reisen som hans karakter legger ut på. Han viser hvordan Erik aller helst vil dette inn igjen i samfunnet sammen med sin bror Leif, men ikke klarer det. Det er også festlig å se Rolf Lassgård i en annen rolle enn som Kurt Wallander eller de litt ufølsomme og store rollene han har hatt tidligere. I denne filmen føler jeg at Lassgård er likeverdig med seeren, og er mer menneskelig enn tidligere.

Kriminalhistorien bak denne filmen er langt i fra den beste som har blitt laget, men det holder. Jeg assosierte kun ”Grabben i graven brevid” med Sundvall sitt navn, og hadde derav store forventninger. Jeg synes de forventningene ble innfridd til en viss grad, men det er ikke en helt topp krim/thriller-film. En noe tynn historie, men med gode rolletolkninger og en del driv.

Til å være en nordisk, femten år gammel film, er dette slett ikke dårlig. Filmen har i stor grad tålt aldringen, og jeg må si jeg gleder meg til å se den aktuelle oppfølgeren som har kommet i disse dager. En passelig dose spenning, en stor dose drama og en enda større dose med svensk nasjonalisme; jeg synes ”Jegerne” er verdt å kikke på.
Filmforumet.no ønsker en bred debatt om våre artikler og videoer, men har regler for dette:

Hold deg til emnet, skriv i vanlig og sivilisert form. Vis god folkeskikk - unngå banning, SKRIKING, hets og reklame. Banning er ikke tillatt. Du kan ikke skrive kommentarer om etnisk gruppe, kjønn, seksuell legning, politiske tilhørighet, yrke eller religion om det mangler relevans. Personangrep eller ærekrenkende innlegg er ikke tillatt. Filmforumet.no har ikke publiseringsplikt og kan i praksis slette enhver kommentar eller stenge for debatt.

Vi gjør oppmerksom på at kommentarsystemet lagrer IP-adressen som benyttes ved skriving av kommentarer.

Se retningslinjene i sin helhet her
Annonse