Annonse

Filminfo og video

Appelsinpiken

Når man tenker på Jostein Gaarder er det stort sett Sofies Verden som dukker opp et sted i utkanten av frontallappen og ikke uten grunn, men Gaarder har mer å by på. I Appelsinpiken forteller han om tap, om kjærlighet og om død. Et brev fra fortiden blir funnet i den gamle barnevogna i boden, et brev som Georgs far skrev til ham mens døden var i ferd med å vinne kampen om livet. Brevet forteller om en appelsinpike, en jente som fremstår som en dyp forelskelse men som også stiller spørsmål og lager gåter for Georg. På gutterommet sitter han med det lange brevet i hendene og får en historie i fanget som har til hensikt å dele noe helt annet enn det Georg først får inntrykk av.

Boken er beregnet på et ungdomspublikum og vakkert fortalt. Hvis du lurer på om det er sterkt skrevet, kan du forestille deg å skulle forlate barna dine for all fremtid, at du ikke skal få oppleve å se dem vokse opp. Du kan forestille deg hvordan DE har det, når de ikke kjenner sin egen far, fordi du døde så altfor tidlig. Å sitte med en 3-4 åring på fanget å vite at du skal forlate livet, kan bare være en ting; fryktelig vondt. Og dette er langt ifra et vagt scenario, dette hender et stort antall mennesker hvert eneste år. Foreldre mister barn, barn mister foreldre. Det er en av livets tragedier, men de som er igjen må lære å leve med savnet, med sorgen og finne en vei videre i livet som gjør tilværelsen utholdelig.

Ved første forsøk virket filmen som en billig farse sammenlignet med boka den er basert på. Den virker merkelig tafatt og typisk spunnet rundt noe vakkert. Men når du har lest boka forstår du hvorfor de har vært nødt til å skape noe mer rundt handlingen i overgangen til film. Som ren konvertering til film ville det blitt smalt og tåpelig. Ved å lage en egen historie på Georg ved siden av farens fortelling i brevet, får vi to parallelle historier som overlapper og inspirerer hverandre. Som bok er handlingen pent ført og gjør seg godt som underholdning både for unge og voksne. Ved å hoppe fra fortid til nåtid får begge versjonene frem sitt budskap på hver sin måte. Filmen er en kjærlighetshistorie og boka er mer en historie med like mye fokus på tap, som savn, som en bit av fortiden, en fortid Georg ikke ville hatt mulighet til å oppleve på annen måte enn gjennom brevet fra faren.

Appelsinpiken er en liten, vakker og nydelig bok, en historie som tar for seg det å dø og en uoppnåelig framtid. Det er ikke en bok for enhver, men er samtidig noe som enhver kunne satt pris på. Filmen blir fort en kjedelig opplevelse, men for de som liker nettopp slike historier er det en ypperlig film for kvelden.
Filmforumet.no ønsker en bred debatt om våre artikler og videoer, men har regler for dette:

Hold deg til emnet, skriv i vanlig og sivilisert form. Vis god folkeskikk - unngå banning, SKRIKING, hets og reklame. Banning er ikke tillatt. Du kan ikke skrive kommentarer om etnisk gruppe, kjønn, seksuell legning, politiske tilhørighet, yrke eller religion om det mangler relevans. Personangrep eller ærekrenkende innlegg er ikke tillatt. Filmforumet.no har ikke publiseringsplikt og kan i praksis slette enhver kommentar eller stenge for debatt.

Vi gjør oppmerksom på at kommentarsystemet lagrer IP-adressen som benyttes ved skriving av kommentarer.

Se retningslinjene i sin helhet her
Annonse