Annonse

Filminfo og video

Nader og Simin- Et brudd

Karakter

6 
Vi befinner oss i moderne Teheran hos et ektepar som er i ferd med å gå hver sin vei. Sammen har de tenåringsdatteren Termeh og de tar dessuten vare på Naders far som har alzheimers. De har begge gode jobber og bor i en stor og fin leilighet i en av Teherans beste bydeler. Simin vil forlate byen med datteren, men Nader vil ikke på grunn av faren. Dette fører til at Simin søker om skilsmisse slik at hun kan ta Termeh med seg, men Nader nekter å gi henne dette.

Simin flytter til sine foreldre og Nader ansetter en hushjelp som skal ta vare på huset, Termeh og faren hans mens han jobber. Men hushjelpen er ikke fornøyd med stillingen sin av flere årsaker og hun forlater huset mens Nader er på jobb noe som ved et tilfelle fører til at faren hans nesten dør. Dette fører til en stor konfrontasjon mellom Nader og hushjelpen når han prøver å kaste henne ut av huset uten å betale henne. Dette blir starten på en konflikt basert på løgner, moral og religion som i verste fall kan føre til lang fengselstraff for Nader.


Nader og faren i et av filmens koseligere øyeblikk.

Det er ikke til å legge skjul på at iransk film er på vei frem i det internasjonale samfunnet.  Ikke bare på grunn av at tekniske ferdigheter har økt og de stadig får flere som jobber innen film i Iran, men også fordi filmbransjen der befinner seg i et miljø som er i sakte endring. Moralske og religiøse problemstillinger i Iran som opptar det internasjonale samfunnet kan best belyses av de som faktisk lever i det samfunnet, men landet er preget av streng sensur noe flere filmskapere har fått føle på kroppen. Derfor er det begrenset hvor mye kritikk rettet mot systemet i Iran som faktisk kommer ut.
Regissøren Asghar Farhadi har i denne filmen klart å rette et kritisk blikk mot Irans samfunn på en subtil og jordnær måte, selv om det ikke var utgangspunktet hans ifølge han selv. Når det er sagt er de moralske spørsmålene her tidløse og ikke minst noe de fleste vil kjenne seg igjen i uansett bakgrunn og statsborgerskap.

Farhadi har lagt ann en realistisk filmstil som virker naturlig, noe som forsterker det følelsesmessige i filmen. Dialogene faller naturlig og det er ikke mer drama enn nødvendig. Minimalismen gjør at du har fokus på det nødvendige i filmen, nemlig relasjonene mellom karakterene og du kan virkelig leve deg inn i deres situasjon.


Fra et av filmens mer dramatiske øyeblikk.

Skuespillerprestasjonene i filmen er helt fantastiske. Leila Hatami spiller rollen som Simin overbevisende. Simin er en moderne kvinne, som står midt mellom to generasjoner når det gjelder kvinnens rolle i det iranske samfunnet. Peyman Moaadi gjør en helt utrolig tolkning av rollen som Nader. Han balanserer på en hårfin linje av kjærlighetssorg, frustrasjon, sorg  og sinne. Man får sympati for karakteren, samtidig som man enkelte ganger vil gi han et ordentlig lyskespark.

Jeg så denne filmen på New York Film Festival og dette var en av favorittene til samtlige av kritikerne som jeg snakke med. Og ja, dette var en av de absolutt beste filmene i år. Realismen og innblikket i et høyt moraldrevet samfunn var en utrolig kinoopplevelse. Det kunstneriske utrykket var like engasjerende som det var enkelt. Det var vakkert og følelsesladet, samtidig som det ikke var overdådig og for dramatisk.
 
 
Filmforumet.no ønsker en bred debatt om våre artikler og videoer, men har regler for dette:

Hold deg til emnet, skriv i vanlig og sivilisert form. Vis god folkeskikk - unngå banning, SKRIKING, hets og reklame. Banning er ikke tillatt. Du kan ikke skrive kommentarer om etnisk gruppe, kjønn, seksuell legning, politiske tilhørighet, yrke eller religion om det mangler relevans. Personangrep eller ærekrenkende innlegg er ikke tillatt. Filmforumet.no har ikke publiseringsplikt og kan i praksis slette enhver kommentar eller stenge for debatt.

Vi gjør oppmerksom på at kommentarsystemet lagrer IP-adressen som benyttes ved skriving av kommentarer.

Se retningslinjene i sin helhet her
Annonse