Annonse
Sherlock Holmes: A Game of Shadows

Karakter

4 
Watson skal gifte seg og får igjen kontakt med Holmes etter en aldri så liten pause. Holmes er i startfasen på en katt og mus lek med en intelektuell likemann Professor Moriarty, og ender selvfølgelig opp med å dra Watson med seg. Så blir kronprinsen av Østerrike funnet død og det ser ut til at han har begått selvmord.Holmes er selvsagt totalt uenig i denne konklusjonen og mener at kronprinsen ble drept som en del av en større plan.

I det dårlige planlagte bachelorpartyet som Holmes arrangerer for Watson, går ting temmelig varmt for seg. Her møter de også tateren og spåkona Sim som blir med på reisen videre. Hun viser seg å være en kvinne med mange talenter, hun er snarrådig og ikke minst kjekk å ha i kamp.



Guy Ritchie har store ambisjoner for Sherlock Holmes, det er sikkert. Desverre har dette gjort at Holmes fremstår som en karrikatur og ikke som en engasjerende, morsom, vimsete og intellektuell mann med merkelige ideer, slik som han nok er kjent for verden. Dette på tross av Robert Downey Jr sin skuespillerprestasjon som er formidabel.

Denne gangen er det Watson sin karakter som er mest fengslende og ikke minst mest dynamisk. Han slites mellom det normale livet som ektemann,fremtidig far og det spennende livet som Holmes sin partner. Han dras like mye mot begge rollene fordi de begge gir han mye. Jude Laws komiske timing er bedre enn Downey Jr sin i denne filmen og karakteren han spiller er mer sympatisk.

Det som drar filmen mest ned er at Ritchie faktisk prøver for hardt å være en av de store gutta i Hollywood. Han prøver å mestre en perfekt kombinasjon av action, kjærlighet og humor i en film, men desverre lykkes han ikke i dette. Det hele ender opp med å bli et sammensurium av heseblesende action som overdøver replikker som har snert men ikke treffer.Kjærlighetshistorien til Holmes er uforløst og virker som om det nærmest har blitt kastet inn i filmen for morro skyld.

Stilmessig er det en godt gjennomført film. Det er en rekke imponerende sekvenser der det skiftes mellom slowmotion og vanlig tempo. Dette er gjennomført på rålekket vis og løfter filmen opp noen hakk. Det er også lagt inn enkelte scener som treffer akkurat der de skal treffe. Morsomte scenen er definitivt rideturen til Sherlock Holmes, da kunne ikke undertegnede la være å le godt. Ellers vakler humoren i en noe homoerotisk forbindelse mellom Holmes og Watson og det blir litt for dumt i lengden.



Som underholdning er dette helt greit. Skuespillerprestasjonene er gode og er sammen med de imponerende sekvensene nok til å få filmen opp fra middelmådigheten. Men Guy Ritchie burdte snart bestemme seg for hvilke filmer han vil lage og prøve å holde seg i den banen. Han er best når han driver med undergrundsfilmer i England, sånn er det bare. Men den mørke dystre stilen han legger for dage her kler han også godt som regissør.
Filmforumet.no ønsker en bred debatt om våre artikler og videoer, men har regler for dette:

Hold deg til emnet, skriv i vanlig og sivilisert form. Vis god folkeskikk - unngå banning, SKRIKING, hets og reklame. Banning er ikke tillatt. Du kan ikke skrive kommentarer om etnisk gruppe, kjønn, seksuell legning, politiske tilhørighet, yrke eller religion om det mangler relevans. Personangrep eller ærekrenkende innlegg er ikke tillatt. Filmforumet.no har ikke publiseringsplikt og kan i praksis slette enhver kommentar eller stenge for debatt.

Vi gjør oppmerksom på at kommentarsystemet lagrer IP-adressen som benyttes ved skriving av kommentarer.

Se retningslinjene i sin helhet her
Annonse