Annonse
Fra sin utgivelse i 1818 og frem til idag har romanens grunnide fortsatt evnen til å vekke vemmelsen i oss. Døde kropper er og blir døde, selv om vi aldri så mye ønsker å gjenopplive våre elskede. Og det er nettopp dette Victor Frankenstein ønsker å endre på, altså døden. Hans studier i legevitenskap er basert på det som blir ansett som kvakksalveri og heksekunster, men det er snarere aggressiv og nytenkende forskning som får liv i den bedervede kroppen. Ut av dødens iskalde klør reiser et monster seg, men skjebnen har valgt å kaste alt annet enn noen noblespris over den unge Victor Frankenstein. Han har skapt noe han ikke kan håndtere og den vitenskaplige kanonen fyrer salven tilbake gjennom munningen, ut av bakenden og treffer ham rett i brystet. Hele ladningen er en verkebyll og en katastrofe. Har man forårsaket et snøskred, vel, da får man også ta ansvaret for dets handlinger.

Selv om selve fremgangsmåten og den nytenkende forskningen Frankenstein utøver er baktung nok til å velte ideen over på rygg, er det selve ideen som er vemmelsen, det å skulle vekke til live et dødt menneske, noe som allerede har begynt sin forråtnelse. Kutte opp lik, sy delene sammen og skape et lappeteppe av et monster. Denne ideen vil alltid forbli en avskyelighet og et rent naturmessig anti-konsept. Vi skal ikke vekke det som er dødt, døden inntreffer når den møter deg i brystet. Døden vinner alltid. Det som er spennende med historien er dens skremmende ide og tanker. Det er mye ved boka, og ikke minst filmen, som er avleggs, lite sannsynlig og mindre troverdig, men nå er dette en roman. Det er fantasi, det er; Ja men hvis, hvis det hadde vært slik, hvordan ville det utartet seg. Som alt annet er dette en historie for underholdning, den var ment for å skremme og vekke vemmelsen i oss. Og det har den definitivt gjort, samt bidratt med inspirasjon til en rekke nye verk. Alt fra Alice Coopers «Feed my Frankenstein» til Kenneth Branaghs filmatisering av boka.

«The fallen angel becomes a malignant devil.»

Kenneth Branagh spiller rollen som Frankenstein og har samtidig regi av filmen. Det skal ikke stikkes under en stol at dette ikke er en strålende film. Den mangler helt klart det definitive og klarsynte som en dyktig regissør kan vise til. Filmen famler og vakler i sitt forsøk på å leve opp til et historisk rykte og skal du sammenligne størrelsen på boka og filmen, da begge var nye, kan man lett fastslå at boka lagde større bølger i underholdningssjøen da den traff overflaten. Med Robert DeNiro som monsteret, Helena Bonham Carter, John Cleese og Ian «Bilbo» Holms i rollene (obs, nå glemte vi Tom «Amadeus» Hucle) har man en god samling skuespillere til rådighet, men det er selve utførelsen av historien som minner mer om å sjonglere med såpestykker enn å ha et fast grep om ballene du sender i lufta. Det er synd at en slik kraftfull grunnhistorie siver ut langs sprekkene i tønna og taper sin essens, men hvis du legger alt dette til side, hvis du glemmer dette, så vil filmen kunne underholde.

Som sagt er det langt ifra en av de beste filmene du plukker opp, men den er morsom nok og tar opp spørsmål mtp hvor langt man bør gå i vitenskapens navn, det setter spørsmål ved definisjonen «vakker». Er skapelsen som et monsteret eller er det skaperen som er monsteret. Boka av Mary Shelly er av samme generasjon både stilmessig og tidsmessig, som Bram Stokers Dracula, fra sin tilblivelse på 1800-tallet, og bærer forståelig nok preg av dette. Er man glad i romaner med plass i litteraturhistorien er virkelig Frankenstein en bok å ta for seg, men hvis ny-krim er hva man foretrekker vil nok ikke dette være hverken en bok eller film for deg. Hvis du liker disse gamle fortellermåtene og det gamle språket, vil du elske den. Hvilken versjon du enn velger, så er det fødselen av en original figur du får oppleve.
Filmforumet.no ønsker en bred debatt om våre artikler og videoer, men har regler for dette:

Hold deg til emnet, skriv i vanlig og sivilisert form. Vis god folkeskikk - unngå banning, SKRIKING, hets og reklame. Banning er ikke tillatt. Du kan ikke skrive kommentarer om etnisk gruppe, kjønn, seksuell legning, politiske tilhørighet, yrke eller religion om det mangler relevans. Personangrep eller ærekrenkende innlegg er ikke tillatt. Filmforumet.no har ikke publiseringsplikt og kan i praksis slette enhver kommentar eller stenge for debatt.

Vi gjør oppmerksom på at kommentarsystemet lagrer IP-adressen som benyttes ved skriving av kommentarer.

Se retningslinjene i sin helhet her
Annonse