Annonse

Filminfo og video

J. Edgar

J. Edgar

Karakter

5 
J. Edgar Hoover var sjef for Federal Bureau of Investigations fra 1924 til 1972. Han kjørte på med endringer og utviklet på den måten etterforskningsteknikker som brukes den dag i dag. Han var regnet som en av USA’s mektigste menn, fordi han hadde skjønt at informasjon er makt. Han hadde avlyttet presidenter, deres koner og ikke minst landets kommunister. Han var så sterkt imot kommunismen som han kunne bli og jobbet hardt for å gjøre landet trygt for dets borgere.

Det var lite som var kjent fra J. Edgars private sfære.  Han så på hemmeligheter som verdier og tok like godt vare på sine egne hemmeligheter som landets. Til den dag idag er det få som vet hvilke hemmeligheter han satt på. Det har blant annet vært mye spekulert i hvorvidt han var homofil, og at hans arvtager Clyde Tolson også var hans kjæreste, en historie som også er med i denne filmen.

Dette er et usedvanlig fint portrett av en kompromissløs, kreativ og løsningsorientert mann som hadde en side som var skjult for omverdenen. Det skal sies at Leonardo DiCaprio ikke akkurat ligner på Hoover, men det er gjort sykt god make-up og han har innarbeidet gode fakter, mimikk og ikke minst kroppspråk. Dette gjør at det blir et troverdig portrett som på mange måter er like kompromissløst som mannen selv var.

Det viktigste i denne filmen er å få en balanse mellom hvem han var som privatperson og hvem han var som Direktør i FBI. Dette har blitt gjort med en finesse som er helt rå og som egentlig kjennetegner det meste av Eastwood sitt arbeide bak kameraet. Vi får et godt innblikk i relasjonen mellom Tolson og Hoover, uten at det blir kleint og overdramatisk. Hoover sitt forhold til sin mor var heller ikke uten komplikasjoner, en relasjon som utforskes i denne filmen på en måte som trekker litt paraleller til Bateman og hans mor i Psycho, uten at det blir skummelt selvsagt. Det er igrunn litt vakkert, samtidig som det viser litt av hans sårbarhet og ikke minst hans feil.



Filmen kan se mørk og kjedelig ut, og nettopp dette er grunnen til at jeg var noe skeptisk til å se den da jeg satte meg i kinosalen i New York. Men du verden for en god film! Det er det som er greia med Clint Eastwood, han kan enten bomme fatalt og lage noe som er så kjedelig at du dør litt innvendig når du ser det. Eller han kan lage noe som bare treffer deg i hjerterota og engasjerer deg fra første øyeblikk. Mye har selvsagt med skuespillerne i filmen å gjøre og her har han fått med seg et vannvittig flott team med blant annet Naomi Watts, DiCaprio og Judi Dench som Hoovers mor.

Denne gangen traff Eastwood blink.

Filmforumet.no ønsker en bred debatt om våre artikler og videoer, men har regler for dette:

Hold deg til emnet, skriv i vanlig og sivilisert form. Vis god folkeskikk - unngå banning, SKRIKING, hets og reklame. Banning er ikke tillatt. Du kan ikke skrive kommentarer om etnisk gruppe, kjønn, seksuell legning, politiske tilhørighet, yrke eller religion om det mangler relevans. Personangrep eller ærekrenkende innlegg er ikke tillatt. Filmforumet.no har ikke publiseringsplikt og kan i praksis slette enhver kommentar eller stenge for debatt.

Vi gjør oppmerksom på at kommentarsystemet lagrer IP-adressen som benyttes ved skriving av kommentarer.

Se retningslinjene i sin helhet her
Annonse