Annonse

Filminfo og video

Gutten og Delfinen 3D

Gutten og Delfinen

Karakter

4 
Sawyer føler seg alene i verden, selv om han har en mor som elsker han høyt og familie som bryr seg om han. Han trives ikke på skolen, og det er lite som engasjerer han nevneverdig. Så en dag sykler han forbi stranda og der finner han en skadet delfin. Han får hjelp av en gammel fisker som ringer etter hjelp mens Sawyer kutter av tauet som har viklet seg rundt halen til delfinen. Dette blir begynnelsen på et spesielt vennskap og delfinen Winters kamp for et godt og fullverdig liv ved Clearwater Marine Aquarium.



Filmen er inspirert av den sanne historien om delfinen Winter som ble funnet skadet på en strand på kysten av Florida. Hun var den gang bare 3 måneder og ble fraktet til Clearwater Marine Aquarium på andre siden av Florida, for behandling og rehabilitering. Halen hadde blitt alvorlig skadet av tauet til en krabbeteine, og det endte med at halen falt av på egen hånd. Winter begynte å svømme som best hun kunne, selv om bevegelsen gikk motsatt av hva hun og kroppen var vandt til, og dette førte til skader på ryggraden. Etterhvert ble det bygget en haleprotese som de har jobbet med å utvikle for henne. Teknologien brukt på denne protesen har etterhvert blitt brukt til å gjøre proteser bedre for mennesker også.

Siden filmen bare er inspirert av hennes historie er det en god del kreative friheter som tas, men det er greit. Filmen skal være inspirerende og må treffe på de rette strengene hos seeren. Sawyer for eksempel, eksisterer ikke. Winter ble ikke funnet på stranden i Clearwater, men på andre siden av Florida. Millionæren som ville kjøpe opp akvariumet og bygge hotel,finnes heller ikke. Filmen ble spilt inn på Clearwater Marine Aquarium, men mye av akvariet ble gjort om for innspillingen. I dag er forskjellige props fra innspillingen deler av utstillingen på akvariumet.

Regissør Charles Martin Smith er en av disse regissørene som stort sett aldri kommer frem fra b-film gropa. Han gjør et hederlig forsøk her,men materialet blir noen ganger for stort for han. Billedmessig har han gjort en god jobb. Filmen er bygget opp av vakre bilder i nydelige farger. 3D teknologien kommer også til sitt fulle spesielt i scener hvor Sawyer er under vann og leker med Winter. Det er lagt mer vekt på forbindelsen mellom dyr og mennesker, enn de mennesklige relasjonene, her kommer det noen ganger litt til kort. Det blir rett og slett ikke dypt nok, og bærer dermed preg av å være noe klisjeaktig.
Winter spiller rollen som seg selv stort sett gjennom hele filmen. I noen scener var det nødvendig med en mekanisk Winter, noe som var litt vel synlig til tider. Men det er også gjort små sfx triks som er helt vanvittige. Det er for eksempel bygget opp et vindu inn til Winter sitt basseng i filmen, dette er laget med spesialglass som gjør at bildet blir ekstremt klart og fint.



Harry Connick Jr er herlig som Dr.Clay Haskett. Han har en herlig ro over seg og virker utrolig naturlig med dyrene i filmen. Haskett blir også en slags farsfigur for Sawyer, noe som gjør at akkurat denne relasjonen utvikler seg ganske fint. Det insinueres så vidt muligheter for et romantisk forhold mellom Sawyers mor og Dr.Haskett, men dette kjøres heldigvis ikke fullt ut. Det ville gitt en helt annen dimensjon til filmen, noe som hadde gjort den mer rotete.

Filmen er utrolig inspirerende, faktisk så inspirerende at jeg tok turen fra New York til Clearwater Marine Aquarium for å lære mer om Winter og hennes fascinerende historie. Filmen har en varm og god følelse gjennom hele, og den kan appelere til små så vel som store. Legger man fra seg forventninger til et stort filmatisk kunstverk, og tar filmen for det den er, er den faktisk veldig god og ikke minst underholdende. Samtidig gir den oss muligheten til å lære mer om delfinene, en art som fascinerer mange på grunn av sin unike evne til å forstå og lære.

Filmen er basert på en historie som på mange måter er større en filmen selv, den dreier seg om håp og det å klare seg gjennom alle odds. Den handler om å akseptere den situasjonen man er tvunget til å leve i, og gjøre det beste ut av det. For Winter er det normalt å leve uten hale, som en av de frivillige med senteret sa: For henne er det de andre som er rare, hun fikk skadene når hun var så ung, at hun kjenner ikke noe annet.
 

Her hilser Winter på Filmforumet i november 2011. Foto: Jessica Ryan
 
 

Foto: SF Film og Jessica Ryan
Filmforumet.no ønsker en bred debatt om våre artikler og videoer, men har regler for dette:

Hold deg til emnet, skriv i vanlig og sivilisert form. Vis god folkeskikk - unngå banning, SKRIKING, hets og reklame. Banning er ikke tillatt. Du kan ikke skrive kommentarer om etnisk gruppe, kjønn, seksuell legning, politiske tilhørighet, yrke eller religion om det mangler relevans. Personangrep eller ærekrenkende innlegg er ikke tillatt. Filmforumet.no har ikke publiseringsplikt og kan i praksis slette enhver kommentar eller stenge for debatt.

Vi gjør oppmerksom på at kommentarsystemet lagrer IP-adressen som benyttes ved skriving av kommentarer.

Se retningslinjene i sin helhet her
Annonse