Annonse
Don’t be afraid of the dark

Karakter

4 
Sally flytter sammen med sin far og hans nye kjæreste til et gedigent kråkeslott med en uhyrlig historie. Når hun tar seg en tur ned i den mystiske kjelleren begynner ting å skje. Hun hører stemmer som kaller på henne, og etterhvert finner hun ut at det eneste som kan stoppe dem fra å ta henne, er lyset. Faren og kjæresten avskriver hennes redsel fordi hun som moren har historie med depresjoner, allerede i ung alder. Det kan ikke være noe annet enn hennes fantasi som spiller henne et puss, eller kan det?

Regissør Troy Nixey er et uskrevet blad i Hollywood, med unntak av en kortfilm. Med denne filmen har han virkelig sørget for at verden legger merke til han. Det er mange regissører som debuterer med skrekkfilmer, og de fleste er ikke gode nok på det visuelle, har for lave budsjetter og ræva historier. Men når man har med Guillermo Del Toro som manusforfatter overlater man lite til tilfeldighetene. Plotet er gjennomtenkt og ikke minst gjennomført på en måte som drar deg med inn i historien, selv om det kanskje er noe urealistisk og fjernt noen ganger.

Styrken i historien er at den spiller på barn og deres redsel for mørket på en helt genial måte. Dette er en redsel mange av seerne vil kjenne seg igjen i og dermed vil kunne relatere seg til. Bailee Madison som spiller jenta er helt rå, og gir deg virkelig en følelse av paranoia, redsel og ikke minst følelsen av å være fullstendig forlatt. Dette er ei jente som virkelig kommer til å gjøre det stort i Hollywood fremover.

Selvfølgelig hjelper det når hun har skuespillere som Katie Holmes og Guy Pearce å støtte seg på, begge to er habile skuespillere som også her leverer varene. Katie Holmes som gir en sårbarhet og følsomhet som virkelig gir karakteren hennes styrke, selv om det ikke er den dypeste karakteren. Den noe kjølige og distanserte faren spilles av Guy Pearce som virker akkurat utilnærmelig nok til at rollen hans er troverdig.

Filmen kommer nå rett på dvd/blu-ray her i Norge, men jeg rakk å se den på kino i New York, hvilket nok gjorde min opplevelse av filmen mer intens enn om man ser den hjemme i stua. Første halvdelen av filmen var nok til å skremme vannet av hvem som helst. Så kom det til det punktet at ting blir så surrealistisk og så fjerne at man ramler litt av lasset. Hvilket er veldig synd fordi dette har potensialet til å bli en ekstremt bra skrekkfilm. Men når man beveger seg fra den naturlige frykten og over til overnaturlige vesen så blir det litt søkt.

Men alt i alt så kosa jeg meg godt med denne filmen her. Den var underholdende, manuset var interessant og det var utrolig nok en del bra skuespill. Men jeg må også trekke frem scenografien som var utrolig flott. Omgivelsene, huset, og ikke minst detaljene i huset er utrolig gjennomførte. Det var en fryd å se på til tider. Så er du redd for mørket og elsker kciket du får av skrekkfilmer, så kan denne være lur å få med seg. 

Filmforumet.no ønsker en bred debatt om våre artikler og videoer, men har regler for dette:

Hold deg til emnet, skriv i vanlig og sivilisert form. Vis god folkeskikk - unngå banning, SKRIKING, hets og reklame. Banning er ikke tillatt. Du kan ikke skrive kommentarer om etnisk gruppe, kjønn, seksuell legning, politiske tilhørighet, yrke eller religion om det mangler relevans. Personangrep eller ærekrenkende innlegg er ikke tillatt. Filmforumet.no har ikke publiseringsplikt og kan i praksis slette enhver kommentar eller stenge for debatt.

Vi gjør oppmerksom på at kommentarsystemet lagrer IP-adressen som benyttes ved skriving av kommentarer.

Se retningslinjene i sin helhet her
Annonse