Annonse

Filminfo og video

Drive

"If I drive for you, you give me a time and a place. I give you a five-minute window, anything happens in that five minutes and I'm yours no matter what. I don't sit in while you're running it down; I don't carry a gun... I drive."

I Drive møter vi “Driver” (Ryan Gosling), en ikke navngitt person som om dagen jobber som stuntmann og om kvelden som fluktsjåfør i Los Angeles’ underverden. Personen vi møter lever et stille liv (bortsett fra nattjobben), og holder seg for det meste for seg selv. Dette ser ut til å gå veldig fint helt til han blir kjent med nabojenta Irene (Carey Mulligan) og hennes sønn.

Det oppstår selvsagt søt musikk mellom ”Driver” og Irene, men en dag slipper hennes mann ”Standard” ut av fengsel, og noen skumle typer fra hans fortid begynner å terrorisere Irene og sønnen. ”Driver” bestemmer seg for å hjelpe ”Standard”, og dermed også Irene og sønnen å ordne opp i problemene fra fortiden en gang for alle

Drive kan ved å høre tittelen eller handlingen se ut som enda en bilfilm i samme gate som The Fast & The Furious, med raske, overstylede biler, puppemodeller og hiphop musikk. Men Drive kunne ikke vært lenger fra dette, og de som ønsker en film i ovennevnte stil blir nok ganske skuffet.

Allerede fra åpningen av filmen, der Kavinsky og Lovefoxx’ überkule ”Nightcall” begynner å spille og filmens tittel og rolleliste skrives i knall rosa skrift, burde nok de fleste se at dette er en annerledes type film.

Drive er for det meste en rolig film, men når det først eksploderer i vold, så er det nettopp det det gjør. Det første skuddet dundrer gjennom høyttalerne og regissør Nicolas Winding Refn viser oss hvordan brutalitet og vold skildres på det verste, slik han også gjorde i sine tidligere filmer Pusher 1-3, Bleeder og Bronson. Volden i Drive er ekstrem, men gjort på mesterlig vis.

Den kanskje mest kjente scenen Drive foregår i en heis, og viser på perfekt vis hvordan Refn evner å skildre det vakre med like stø hånd som det grusomme. I en og samme scene.

Bilde
Drive ser heldigvis kjempeflott ut på blu ray. Den har beholdt den troverdige ”skitne” looken, mens detaljene er sylskarpe (kanskje i meste laget I enkelte scener). Svartnivåer er perfekte gjennom hele filmen, og resten av fargene er livlige og lekre. Kort sagt, et strålende bilde!

Lyd
Også på lydfronten imponerer Drive med et feilfritt 5.1 DTS HD soundtrack. Uansett om det er en bilmotors lave rumling, lyder fra politiradioer eller andre bakgrunnslyder så er dette et surround soundtrack som kan hevde seg blant de store. Dialog høres klart og tydelig, og de mer actionorienterte scenene viser at lydmikserne har gjort jobben sin! Toppkarakter også på lydfronten!

Ekstra
Null, nada, zip…kanskje det bare gjelder mitt anmeldereksemplar, men ingen special features å se her. Jeg vet at de fleste utgivelsene inneholder flere featurettes og intervjuer. Men som sagt, forhåpentligvis har det bare å gjøre med min kopi, og ikke Norge generelt!
Filmforumet.no ønsker en bred debatt om våre artikler og videoer, men har regler for dette:

Hold deg til emnet, skriv i vanlig og sivilisert form. Vis god folkeskikk - unngå banning, SKRIKING, hets og reklame. Banning er ikke tillatt. Du kan ikke skrive kommentarer om etnisk gruppe, kjønn, seksuell legning, politiske tilhørighet, yrke eller religion om det mangler relevans. Personangrep eller ærekrenkende innlegg er ikke tillatt. Filmforumet.no har ikke publiseringsplikt og kan i praksis slette enhver kommentar eller stenge for debatt.

Vi gjør oppmerksom på at kommentarsystemet lagrer IP-adressen som benyttes ved skriving av kommentarer.

Se retningslinjene i sin helhet her
Annonse