Annonse

Filminfo og video

One Day

”One day” byr på historien om Emma (Anne Hathaway) og Dexter (Jim Sturgess). Vi får følge disse to fra deres første møte som uteksaminerte i 1988 og tjue år videre i deres liv. Hvert av årene får vi møte dem på én bestemt dato: 15. juli.

Emma og Dexters forhold starter først med romantikk, men etter kort tid innser de begge to: de skal bare være venner. Og ta det med ro; dette er ikke som ”Friends with benefits” og ”No strings attached”. Emma og Dexter klarer faktisk å bare være venner i lang, lang tid. Emma har forfatterdrømmer og stammer fra arbeiderklassen, i motsetning til den rike Dexter som til tider har stor suksess innen TV-bransjen. Ved å få følge disse to gjennom tjue år blir vi vitne til deres gleder, sorger, oppturer og nedturer.

Filmen er full av vakre bilder, og spesielt fargene imponerer meg. I starten av filmen skildres Emma og Dexters første møte. Her er vi et godt stykke tilbake i tid, og jeg kjenner at sneven av et verdig og gammeldags uttrykk tar tak i meg.

Selv om jeg får følge Emma og Dexter gjennom to tiår får ikke jeg den relasjonen jeg vil til noen av dem. Allerede etter deres første møte føler jeg at filmen har det for travelt med å komme videre, da den tross alt skal skildre tjue år på under to timer, og derfor blir jeg aldri ordentlig kjent med hovedkarakterene. Dette mener jeg er ett av filmens svakeste punkt; nemlig det at jeg aldri forstår hovedpersonene helt. Jeg fatter ikke helt hva de føler, hva de tenker og hvorfor de handler som de gjør. Dette skaper problematikk for meg som seer. Hendelser som kunne ha fungert svært godt, vekker ikke de følelsene i meg som jeg skulle ønske, og det er dumt for både min og filmen sin del. I tillegg til ting som skjer med Emma og Dexter som skulle ha preget meg mer enn de gjør, merker jeg også at filmen prøver å skildre en rekke typer av mennesker, steder og levesett. I mange av disse tilfellene er de svært nærme ved å vekke gjenkjennende og gode følelser i meg, men heller ikke her når budskapet helt fram.

”One day” er opprinnelig en bok av den engelske forfatteren David Nicholls. Da boken skulle filmatiseres var det den danske regissøren Lone Scherfig som sto bak roret. Tidligere har Scherfig gitt oss blant annet filmen ”An education”. Jeg anser ikke ”An education” som et mesterverk, men likte den godt, og noe av den filmens moral og historie sitter fortsatt igjen i meg. Derfor hadde jeg forventet flere øyeblikk som fester seg også i ”One day”.

Alt i alt kan man si at selve historien i ”One day” er god, rørende og gjennomtenkt. Men når det kommer til å få frem dette på lerretet blir det verre. Det virker som om årene filmen skal skildre er for mange, og tiden er for liten. Alt blir litt oppstykket og filmen treffer ikke så godt som den har potensial til. Kanskje denne historien passer best i bokform?
Filmforumet.no ønsker en bred debatt om våre artikler og videoer, men har regler for dette:

Hold deg til emnet, skriv i vanlig og sivilisert form. Vis god folkeskikk - unngå banning, SKRIKING, hets og reklame. Banning er ikke tillatt. Du kan ikke skrive kommentarer om etnisk gruppe, kjønn, seksuell legning, politiske tilhørighet, yrke eller religion om det mangler relevans. Personangrep eller ærekrenkende innlegg er ikke tillatt. Filmforumet.no har ikke publiseringsplikt og kan i praksis slette enhver kommentar eller stenge for debatt.

Vi gjør oppmerksom på at kommentarsystemet lagrer IP-adressen som benyttes ved skriving av kommentarer.

Se retningslinjene i sin helhet her
Annonse