Annonse

Filminfo og video

Polisse - Reddende Engler

Polisse - Reddende engler

Karakter

6 
Regissør Maïwenn tar oss med til en avdeling hos Politiet i Paris, hvor hver dag handler om å taue inn barnemisbrukere, mishandlere og hjelpe barn i vanskelige situasjoner. Avdelingen er uglesett av resten av Politiet i Paris, de jobber jo ikke med virkelige saker. Men hverdagen til denne enheten er brutal og horribel. Hver dag konfronteres de med hvor mye grusomt mennesker kan gjøre mot hverandre og hvor mye barn lider under voksnes handlinger, lyster og manglende ansvar.

Maïwenn selv er også med i filmen som en fotograf som skal dokumentere denne gruppens hverdag. Hun blir med gruppen ut på operasjoner eller akutte oppdrag og får virkelig et innblikk i hvordan gruppen jobber. Men viktigst av alt, hun gir også et unikt bilde av hvordan betjentene håndterer det de jobber med, hvor avstumpet de faktisk blir og hvor mye jobben påvirker deres private liv.


Regissør Maïwenn spiller selv fotografen som går inn i Politiets barnevernsavdeling for å dokumentere deres arbeid.

Filmens sjanger er drama, men det ligger noe dokumentarisk over stilen. Historiene som er trukket frem i filmen er også virkelige historier, og de er direkte grusomme i sin enkelhet. Det beviser at man trenger ikke nødvendigvis ha maskingevær og heavy actionsekvenser for å vise frem mennesklig ondskap. Etter en film som denne fremstår actionfilmer og thrillere som en slags karrikatur av seg selv. Et spebarn som treffer bakken med et enkelt dunk er mer enn virkningsfullt nok. Ei jente som påstår at når man er 15 så gir man blowjobs og har sex, det er bare sånn det er, viser oss at holdningene til sex i samfunnet har endret seg, dermed også forventningene til unge jenter.

Maïwenn har virkelig laget en filmopplevelse som gjør at du vrir deg i kinosetet av intenst ubehag. Ikke fordi det er så intenst skummelt, men fordi det er så virkelig. Det finnes barn i hele verden som lever en vond hverdag, og denne filmen gir oss bare et lite innblikk hos noen franske barn. Men det gjøres uten at det blir dramatisk eller for sentimentalt. Det gjøres med stil, enkle virkemidler og en brutal realisme.

Betjentene kunne fort blitt presentert som helter, de gjør jo en innsats for en svak gruppe i samfunnet, nemlig barna. Istedenfor er de fremstilt som mennesker med alt det innebærer. De drikker, røyker, krangler, har  tilfeldig sex og lever relativt utsvevende liv innimellom. Men seg imellom har de også et sterkt bånd, preget av de vonde tingene de ser hver dag. Dette er mennesker, og de er så mye mer enn bare jobben men den påvirker allikevel hvert et sekund av deres hverdag.

Jeg så denne filmen på Filmfest Oslo og det skal sies at jeg ikke hadde snøring på hva jeg gikk til. Men dette er uten tvil en av årets beste filmer for meg. Temaet er spennende og filmen gir i motsetning til diverse Hollywoodproduksjoner og tv-serier ikke et glorifisert bilde av denne type jobb. Det er en rå og jævlig fremstilling av virkeligheten som trengs å vises, selv om det er i et underholdningsformat.


En av scenene hvor de intervjuer en pedofil mann om hans misbruk av en bestemt jente.



Foto: Arthaus
Filmforumet.no ønsker en bred debatt om våre artikler og videoer, men har regler for dette:

Hold deg til emnet, skriv i vanlig og sivilisert form. Vis god folkeskikk - unngå banning, SKRIKING, hets og reklame. Banning er ikke tillatt. Du kan ikke skrive kommentarer om etnisk gruppe, kjønn, seksuell legning, politiske tilhørighet, yrke eller religion om det mangler relevans. Personangrep eller ærekrenkende innlegg er ikke tillatt. Filmforumet.no har ikke publiseringsplikt og kan i praksis slette enhver kommentar eller stenge for debatt.

Vi gjør oppmerksom på at kommentarsystemet lagrer IP-adressen som benyttes ved skriving av kommentarer.

Se retningslinjene i sin helhet her
Annonse