Fra Bok til Film 93 - A.I.
Fra Bok til Film 93 - A.I.
Som tidligere belyst i serien er det ikke bare bøker som inspirerer til film, men også noveller. A.I., eller Super-Toys last all summer long som originalen het, er nettopp et slikt eksempel.
Denne Pinnochio-aktige historien er opprinnelig et filmprosjekt i regi av Stanley Kubick, men veien fra novelle til film var alt annet enn enkel. Faktisk skulle den ikke bli realisert av Kubrick sine hender i det hele tatt. Det var til slutt Steven Spielberg som tok over prosjektet i 1996, men først etter Kubricks død ble det fart i filminnspillingen.

Super-Toys viser tydelig hvordan man med få ord kan oppnå en mening med historien. Ikke alt behøver å være firehundre sider og litt til for å være kvalitet. Ofte kan de små historiene gi mest inntrykk. De fem-seks sidene Super-Toys består av, forteller om en fremtid der fødselskontroll er en statelig styrt enhet, i en tid der overbefolkningen har ført til drastiske tiltak. I dag er retten til å få barn en selvfølge, i den grad at hvis du selv ikke er i stand til det kan du få hjelp til å bli gravid. Det beste bilde på denne fremtiden er nok Kina, men samtidig viser det svakhetene der kjønnsfavorisering slår inn. Men uansett, en fremtid der fødselskontroll slår inn er tross alt ikke utenkelig. Så for å bøte på savnet etter noen å dele tilværelsen med, for å utrydde individets isolering i samfunnet, for å utrydde ensomheten, er selskapet Synthanks løsning en «serving-man», en menneskelignende robot med syntetisk hud og intelligens. Monica og Henry sitter selv i en barnløs situasjon, men Henrys posisjon i Synthank kan uansett gi dem en helt annen midlertidig lindring.

Novellens tema er menneskelighet i en tid der intelligente maskiner har blitt en del av samfunnets normalitet og hvor ensomheten er et voksende problem i et overbefolket samfunn med regulering knyttet til reproduksjon.

Brian Aldiss publiserte novellen i 1969 og allerede tidlig på syttitallet begynte Kubrick å arbeide på prosjektet som ble døpt om til A.I. Artificial Inteligence. Problemet var bare det at teknologien enda ikke tilfredsstilte Kubricks visjoner for fullføringen av prosjektet. Han hadde heller ikke tro på at noe barn kunne spille rollen som den lille gutten i filmen troverdig. Aldiss ble hyret inn for å skrive om historien til noe som kunne fullføres på film. Men utover i prosessen sparket Kubrick Aldiss over kreative uenigheter og ansatte tilslutt Ian Watson for å skrive ferdig manuset, hvor en bitter Aldiss omtaler Watson som sin fiende.

Manusets endelige form havnet altså i hendene på Steven Spielberg, som endte opp med en 147 minutter lang film som gir deg følelsen av å aldri ta slutt. Det fortsetter og fortsetter som i det uendelige, det er som om de ikke har klart å bli fornøyd med avslutningen og bare spunnet på til noe godkjent landet på bordet. Det meste med filmen er av høy Spielberg kvalitet, men allikevel er det noe som gir en smak av «for mye». Den lille androidegutten, som Kubrick ikke trodde kunne bli spilt av noe barn, ble troverdig utført av Den Sjette Sans og Pay it Forward-gutten Haley Joel Osment. Ved siden av ham står Judd Law i rollen som elskovsmaskinen av en androide kalt Gigolo Joe. Filmen setter spørsmål til den menneskelige oppførsel, som kan sammenlignes med hvordan vi en gang i tiden behandlet urbefolkning i andre steder i verden. På samme måte behandles de intelligente robotene, med hat. Når den Pinnochio-aktige tilnærmelsen nevnes som grunnlag i filmens gang, er det også den menneskelige måten å behandle «det som er annerledes på» som skinner igjennom. Frykten for det som ikke er som oss.

A.I. er en Sci-Fi film der Spielberg definitivt viderefører sin dyktighet, men også lar filmen gli alt for lenge rundt i avslutningsfasen. Det blir en overdose ut av noe som kunne vært endt langt bedre. Bortsett fra det er dette en vel utført film. Man kan ikke gjøre noen sammenligning av to så ulike produkter av samme grunnhistorie, uten å si annet enn at noen ganger gjelder uttrykket «less is more». God fornøyelse.
Klikk her for relatert filminfo og video
Denne artikkelen er printet ut fra Filmforumet.no
Filmforumet.no ønsker en bred debatt om våre artikler og videoer, men har regler for dette:

Hold deg til emnet, skriv i vanlig og sivilisert form. Vis god folkeskikk - unngå banning, SKRIKING, hets og reklame. Banning er ikke tillatt. Du kan ikke skrive kommentarer om etnisk gruppe, kjønn, seksuell legning, politiske tilhørighet, yrke eller religion om det mangler relevans. Personangrep eller ærekrenkende innlegg er ikke tillatt. Filmforumet.no har ikke publiseringsplikt og kan i praksis slette enhver kommentar eller stenge for debatt.

Vi gjør oppmerksom på at Disqus-systemet lagrer IP-adressen som benyttes ved skriving av kommentarer.

Se retningslinjene i sin helhet her
På forsiden nå